Forskning.no skriver i en artikkel den 11. juni 2018 at Australske forskere har sett på samfunnskostnadene av dårlig søvn og det viser seg at dårlig søvn ikke bare er vondt for den det gjelder, men at det også svir for samfunnet som helhet.
Ifølge Helsedirektoratet sliter omtrent én av tre voksne ukentlig med søvnen, mens inntil 15 prosent har alvorlige og langvarige søvnproblemer, kalt insomni. I resten av den vestlige verden ser det ganske likt ut. Mellom 20 og 30 prosent av befolkningen rapporterer om søvnmangel og ting tyder på at tallet øker.
De australske forskerne har estimert hvor mye innbyggernes søvnmangel til slutt vil koste dem.
De så blant annet på økonomiske kostnader fra behandling av søvnproblemene og relaterte sykdommer, tap av produktivitet og skatteinntekter og bilulykker. Ifølge forskerne er tallet de endte opp med, svært høyt: Den totale kostnaden er 45 milliarder australske dollar.
Det er nesten 280 milliarder kroner.
Søvnekspert Pallesen mener det er lett å se for seg at dette er ganske likt i Norge.
“– Søvnproblemer kan for eksempel føre til sykemelding, uføretrygd, ulykker og sykdommer i fremtiden”, sier han.
Forskerne bak studien mener myndighetene bør prioritere søvnmangel på lik linje med diabetes, depresjon og røyking.
David Hillman ved University of Perth sier:
“– Vi er midt inne i en verdensomspennende epidemi av for lite søvn. Noe av det kommer fra kliniske søvnsykdommer, mens noen får det på grunn av høyt arbeidspress og konkurranse på jobben eller høye forventninger fra venner og familie. Ikke bare påvirker dette hvordan vi har det med oss selv og helsen vår. Det får også store kostnader for samfunnet vårt.”
Hillman mener derfor at det er viktig å sette inn støtet allerede i skolene, med reguleringer og incentiver.
Ifølge Pallesen har skoler med tiltak for å forebygge søvnmangel gitt elevene mer kunnskap om søvn, men de sover ikke mer av den grunn. En undersøkelse fra 2013 viser at elevene i videregående skole sover i gjennomsnitt 6,5 timer hver natt.
“– En løsning kan være å gjøre tiltakene mer tilpasset hver enkelt elev og at barna og foreldrene må være mer delaktige i prosessen,” sier Pallesen. Han mener utsatt skolestart for spesielt videregående elever kan være en god idé, der elevene får starte klokken 09.30 i stedet for 08.30.
Vil du lære hvordan du kan sove bedre? Les mer om vårt kurs om Bedre søvn her. Vi holder også kurs for bedrifter mm.
Les hele artikkelen fra Forskning.no her.
