Responstrakten

Modellen ble utviklet med fokus på utviklingsstøtte, kommunikasjon og konfliktløsning i relasjoner med barn.

Formålet med å skape denne modellen var også å hjelpe voksne med å forstå hvor både de selv og barnet de jobber med befinner seg på konflikteskaleringsskalaen, og for å vise hvordan vi som voksne kan opptre på en reguleringsstøttende måte og støtte barns utvikling av selvregulering og sosio-emosjonelle ferdigheter over tid.

Når du observer kommunikasjonen som foregår i relasjonene rundt deg, hvor på skalaen foregår kommunikasjonen?

Videre er modellen nyttig for lignende formål i andre sammenhenger, som traumeterapi, i relasjoner og for konfliktløsning generelt. Den kan også bli brukt for å få oversikt over og forstå hva som foregår i kommunikasjon og konflikter i organisasjoner, politikk, samfunnet og kulturen mer generelt.

Når du observer kommunikasjonen mellom ulike grupper og aktører i samfunnet, for eksempel mellom politikere, eller på sosiale medier, hvor på skalaen foregår kommunikasjonen?

Kartet/illustrasjonen er ikke terrenget

Det er mange måter å presentere og utforme illustrasjoner relatert til temaene responstrakten omhandler. Enhver illustrasjon eller teori, på samme måte som et kart over bestemt terreng, vil belyse og fremheve visse aspekter av feltet det dekker og skjule andre, og er utviklet basert på et sett med ideer, intensjoner og prinsipper som kan være mer eller mindre bevisste for den som skaper modellen eller teorien.

Et eneste kart kan ikke inneholde all informasjon eller brukes til alle formål. Og et kart over det samme området kan være mer nyttig eller relevant for visse formål, og et annet kart for andre formål. Dette gjelder også for illustrasjoner av ideer. Det finnes ingen ideell måte man kan illustrere en idé som fungerer best mulig for alle ulike formål.

Andre kart/illustrasjoner av andre aspekter ved det samme territoriet

Jeg vil her nevne konflikteskaleringsillustrasjoner fra konfliktteori og konfliktløsningsfeltet, toleransvindu-modellen samt polyvagalkurven basert på Stephen Porges polyvagalteori. Formålet er å vise til disse modellene som inspirasjonskilder for utviklingen av responstraktmodellen og illustrere forskjellene i konseptualisering og praktisk bruk.

KONFLIKTESKALERINGSKURVER

Konflikteskaleringskurvene bruker vanligvis en kurve for å illustrere opptrapping og nedtrapping i konflikter, å beskrive intensiteten og også ulike stadier i en konflikt. Dette er to eksempler:

Source:
https://www.tbc.city/blogtechnical/2018/9/25/bkntaii5kglcm1jtwkcy658spacss7

For det primære formålet med Responsetraktmodellen er ideen om opptrapping og nedtrapping sentral, men en kurve blir ikke brukt.

I stedet brukes den emosjonelle traktmetaforen, de fargede nivåene, listene til høyre og venstre, og hjernen til høyre samtidig for å illustrere opptrapping og de-eskalering.
Når responstrakten brukes i kombinasjon med PLS-reguleringsstøttemodellen (en trinnvis konfliktløsningsmodell), brukes også en kurve samt fasebeskrivelser, og det grønne SES-feltet plasseres nederst.

Flere modeller for konflikt og konfliktløsning for et bredt spekter av kontekster og type konflikter har blitt utviklet. Jeg har samlet noen lenker til forskjellige eksempler på disse, som også har interessante og nyttige illustrasjoner. Du finner disse lenkene ved å klikke på ruten nedenfor.

  Listen over atferd til venstre i responstrakten er opprinnelig tilpasset fra Friedrich Glasls modell for konfliktopptrapping, med noe av terminologien er tilpasset omsorgsgiver-barn-forhold. Glasls modell har ni nivåer, som tilsvarer de ni nivåene i responstrakten fra argumentasjon til “tap-tap”-angrep.

Image of Glasl’s nine levels of conflict escalation. (Source https://en.wikipedia.org/wiki/File:Glasl%27s_Model_of_Conflict_Escalation.svg)

Du kan lese mer om Friedrich Glasls modell for konflikteskalering.
på denne Wikipedia-siden.

Innenfor fagområdet relasjoner mellom omsorgsgiver-barn ser det ut til at få modeller for konflikt og konfliktløsning har blitt utviklet. Jeg har heller ikke funnet noen modeller for konflikt som integrerer kunnskap og perspektiver angående optimal utviklingsstøtte og positive tilstander.

Glasls 9 trinn starter med argumentasjon, og i en sammenheng (optimal utvikling) hvor vi ønsker å inkludere mer informasjon om utviklingsstøttende positive tilstander og ferdigheter innen reguleringsstøtte, er dette utilstrekkelig.

I responstraktmodellen er disse tilstandene og ferdighetene på høyere nivå inkludert i den øvre delen av den grønne delen, i de fire øverste delene fra korte beskjeder til danslignende lek. Informasjon og inspirasjon for elementer i denne seksjonen har vært ganske vanskelig å finne.

Den første inspirasjonskilden jeg har brukt er Basil Bernstein’s ideer om språkkoding, den begrensede og utdypede koden, som tilsvarer delene korte beskjeder og utvidet dialog i venstre kolonne.

Den andre inspirasjonskilden har vært Patricia M. Crittenden’s Care Index og dens to toppscorer, 14-13: gjensidig, behagelig, danseaktig leken interaksjon og 11-12: gjensidig, myk, hyggelig, leken interaksjon. Disse er tilpasset på de to øverste nivåene på listen som leken interaksjon og danselignende lek.

I tillegg har litteratur og forskning om viktigheten av lek, her eksemplifisert av boken “Play: How it Shapes the Brain, Opens the Imagination, and Invigorates the Soul” av Dr. Stuart Brown, inspirert dette tillegget.

På samme måte inkluderer få eller ingen konfliktmodeller kunnskap og perspektiver fra fagområdet traumeteori og terapi, som i responstrakten er inkludert i det blå feltet nederst i Responstraktmodellen, med forskjellige grader av frysemekanismen. Disse er godt beskrevet i traumelitteraturen, med noen variasjoner. For valget av ordene fryse, kollaps og besvimelse brukte jeg en artikkel av H. Stefan Bracha som inspirasjon.

TOLERANSEVINDUET

Source (https://www.attachment-and-trauma-treatment-centre-for-healing.com/blogs/understanding-and-working-with-the-window-of-tolerance)

POLYVAGALKURVEN

Source (https://www.rubyjowalker.com/polyvagal_theory.html)

ET KART OVER SUBJEKTIVT OBSERVERBAR ATFERD, FØLELSER OG LÆRBARE FERDIGHETER.

Hovedfokuset til responstraktmodellen er det som er subjektivt og intersubjektivt observerbart, innenfor og utenfor oss selv, ved hjelp av våre vanlige sanser, i pågående situasjoner, og mindre på faktorer som ikke kan observeres eller direkte reageres på i virkelige livssituasjoner, som forskjellige aspekter ved vår indre anatomi, nervesystemet mm.

Mer avanserte versjoner av modellen (som snart vil være tilgjengelige) har et mye bredere fokus, inkludert et bredere spekter av kommunikative, kognitive og kroppslige handlinger. Det legger også vekt på lærbare holdninger, ferdigheter og prosesser som støtter mestring i det virkelige liv, og ikke kun selvreguleringsteknikker.

MODELLEN BASERER SEG IKKE PÅ ET SPESIFIKT SYN PÅ HJERNEN ELLER NERVESYSTEMET.

Det er vanlig at modeller som illustrerer faktorer relatert til stress og traumer har fokus på ulike aspekter ved fysiologi, hjernen, det autonome nervesystemet osv.

Hjerneillustrasjonene som brukes i modellen er ment å vise til viktigheten av de fysiologiske faktorene, og responstraktens utvikling er også var inspirert av biologiske modeller. Men selv om vår fysiologi, hjerne og nervesystem er fundamentalt viktig for vår kapasitet til selvregulering og våre responsmønstre, er modellens formål og bruk ikke avhengig av inngående kunnskap om fysiologi. Modellen eller bruken av den er heller ikke avhengig av et spesifikt synspunkt eller forståelse av hvordan hjernen vår og andre deler av biologien vår fungerer.

Det finnes flere konkurrerende teorier angående hvordan de ulike delene av vår fysiologi faktisk fungerer og interagerer for ulike formål. For eksempel er det flere konkurrerende teorier om hvordan hjernen og nervesystemet vårt fungerer når det gjelder følelser og stressrelaterte responser.

De tre hovednivåene i illustrasjonen, grønt, rødt og blått, og ideen om det Sosialt Engasjement system (SES) i det grønne feltet på toppen, over kamp/flukt og fryse, var opprinnelig basert på Steven Porges Polyvagal teori så vel som Paul Macleans treenige hjernemodell. I tidligere versjoner av modellen ble det øverste grønne feltet merket som “Social Engagement System”.

I senere utvikling av modellen har jeg gått bort fra den klare forbindelsen til disse modellene og teoriene, og flyttet mitt fokus mer mot det praktiske, nærmere subjektiv opplevelse og observerbar atferd. I tillegg har jeg valgt begreper som gir modellen en økt praktisk verdi sett fra et konfliktløsning og utviklingsstøtte perspektiv.

En annen meget interessant teori om hjernen og følelsene er den konstruksjonistiske teorien om følelser, eksemplifisert her av forskningen og teorien til Lisa Feldman Barret, i sin bok “How Emotions are Made”. Responstraktmodellen passer like godt, eller muligens enda bedre, med Barret’s konstruksjonistiske teori. Et praktisk konsept hun presenterer i bøkene sine, er ideen om emosjonell granularitet.

Emosjonell granularitet beskriver vår evne til å skille mellom forskjellige følelser i oss selv og andre, og ifølge Barret øker høyere emosjonell granularitet også våre generelle sosiale og livsferdigheter og funksjon.

Jeg tilpasset ideen om granularitet til andre aspekter av vår kommunikasjon og oppførsel, med listene til høyre og venstre. Et mål med modellen er å hjelpe oss tydeligere å se hvor vi handler kommunikativt og derfor også muligens tilpasse vår kommunikasjon bedre til situasjonens behov, inkludert våre egne behov. Dette kan hjelpe oss med å se hva som foregår bedre, vår egen kommunikasjonsform så vel som den til andre personer som er involvert i situasjonen.

Den detaljerte forståelsen av biologi og bruk av terminologi som er nyttig i hjernevitenskap og nevrologi er mindre nyttig i et daglig praktisk behovs perspektiv, i sammenheng med konfliktløsning osv, som responstraktmodellen er fokusert på. Det kan fortsatt være veldig interessant og tjene andre formål, som å gi en dypere forståelse og motivere, i en generell prosess for å lære om disse emnene.

I neste del av denne artikkelserien om responstraktmodellen vil flere av teoriene som påvirket utviklingen av responstraktmodellen bli presentert. (I produksjon)