Artikler
Sover du godt om natten?
Intervju med Hans Holter Solhjell fra Søvnskolen av Beate Lofseik, XLO Change Academy. De fleste av oss vil muligens svare: «Hmmm, søvnen min kunne sikkert vært bedre...» Forskning viser også at bedre søvn gir en lang rekke fordeler, som mer overskudd, bedre...
Stamming. Årsaker og utviklingstrekk. Valsalvahypotesen.
Del 1. Stamming, årsaker og utviklingstrekk. Valsalvahypotesen.
Denne artikkelen er et redigert og oppdatert utdrag fra min hovedoppgave i pedagogikk fra 2004. Tittelen på oppgaven er “Det homeodynamiske selvet”. Du kan se innholdsfortegnelsen fra oppgaven her.
Del 2. Flytende tale versus stamming
Dette er del 2 av en artikkel i 6 deler. Flytende tale versus stamming Flytende, normal tale kjennetegnes ved at ord og setninger flyter relativt anstrengelsesløst og at det krever lite mental og fysisk innsats å produsere talen. Det er likevel ikke uvanlig at en...
Del 3. Stamming, primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd
Dette er del 3 av en artikkel i 6 deler. Primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd Guitar skiller mellom ulike elementer i stammeadferden. Det som kalles kjerneadferd tilsvarer det som er beskrevet i forige avsnitt. Denne fremstår i stor grad som...
Del 4. Stadier i utviklingen av stamming
Dette er del 4 av en artikkel i 6 deler. Stadier i utviklingen av stamming Taleflytsavbrudd. Guitar foreslår et hierarki av fem nivåer som beskriver utviklingen av stamming over tid. Det første nivået kjennetegnes av normale taleflytsavbrudd. Det er stor variasjon i...
Del 5. Stamming, arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings-kapasitet, sensitivt temperament og miljø
Dette er del 5 av en artikkel i 6 deler. Arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings-kapasitet, sensitivt temperament og miljø Guitar setter sammen en lang rekke ulike teorier om stamming som har vært fremsatt over de siste tiårene og forsøker å lage et integrert...
Del 6. Stamming og valsalvahypotesen
Dette er del 6 av en artikkel i 6 deler. Valsalvahypotesen Stamming er som nevnt assosiert med kraftige muskulære spenninger i kjeve-, tunge- og strupe-området, og også andre deler av kroppen. Dette forårsaker en avstivning av de vokale strukturene, en dempning av den...
Les flere artikler av Hans Holter Solhjell på 
Del 1: Organisk læring, selvregulering og samregulering.
Mye av det jeg jobber med er basert på selvreguleringsteori, og hvordan vi som voksne kan støtte barns evne til selvregulering. Og også utvikle vår egen evne til både selvregulering og samregulering. Les mer her.
Del 2: Konflikter som læringsmulighet.
Foreldre og andre voksne som arbeider med barn, enten i barnehage eller skole, har en helt unik mulighet til å bli veldig gode på både kommunikasjon og konflikthåndtering. Les mer her.
Del 3: Prioritering av relasjonell læring.
Om å velge å anse relasjonen, og kommunikasjon og konflikthåndtering, som en vesentlig, del og kanskje det viktigste, av det som skal foregå. Og prioritere relasjonen og kommunikasjonsformen som noe av det viktigste i løpet av en dag. Les mer her.
Del 4: Enkel teori og vanskelig praksis.
Teoretisk kunnskap, gode holdninger og syn på barnet er noe annet enn praktisk evne, og praktisk innsikt i hvordan vi kan omsette dette i god praksis. Og spesielt når ting er mer vanskelig eller krevende enn normalt. Les mer her.
Del 5: Akademisk teori og praksismodeller.
Om mentale modeller, praksismodeller og teori i møtet med praksis. Les mer her.
Del 6: Trassalder, selvstendighetsalder og begreper som peker.
Begrepet trassalder er en mental modell som innholder ideer, både implisitte og eksplisitte, om årsaksforklaringer, holdninger, menneskesyn, syn på barnet og voksenrollen. Les mer her.
Del 7: PLS samreguleringsmodellen.
PLS-samreguleringsmodellen beskriver fem ulike faser i konflikter og læringsprosesser, og hva vi kan gjøre i hver enkelt fase av konflikten. Les mer her.
Del 8: Betydningen av å se barnets perspektiv.
Det er et grunnleggede behov for alle mennesker å oppleve at vi blir forstått og hørt av de som er rundt oss. De fleste har erfaring med at det er frustrerende og vanskelig om andre ikke hører hva vi sier, eller ikke forstår eller feiltolker oss på ulike måter. Eller enda værre, ikke forsøker å forstå oss og ignorer oss. Les mer her.
Del 9: Betydningen av å se seg selv, ens egen rolle og ansvar.
Om betydningen av å bli mer oppmerksom på og se sin egen rolle. Og hvilke effekt egen adferd har på barnet. Og derfor også sette seg selv i rollen som ansvarlig aktør, i en læringsposisjon, og unngå en form for hjelpesløshet og offerrolle. Les mer her.
Les flere artikler av Hans Holter Solhjell på 
Barn som utagerer mangler ferdigheter. Og det gjør de voksne også.
Onsdag 28. Oktober 2015 kunne vi i Aftenposten lese om en gutt på 9-10 år, som i et helt år fikk undervisning av en assistent i enerom, og som måtte ha friminutt alene. Heldigvis går det bedre med gutten nå. Men det er dessverre et faktum at alt for mange ikke får den hjelpen de behøver.
Lekens betydning for barn,og noen eksempler på tiltak som kan fremme lek og kreativitet
Lek er en helt sentral aktivitet for barn og har stor betydning for barns utvikling. Lek kan forekomme på utrolig mange måter. Et barn kan elske å perle eller bygge med lego, og også klatre i trærne, løpe i en søledam, bygge en hytte sammen med en venn, late som om de er sjørøvere, indianere, nisser, og mye annet.
Kommunikasjon med barn og unge Hvordan kan kommunikasjon fremme trygghet og tillit?
Et grunnelement i sunne relasjoner mellom mennesker er at vi kan være trygge på hverandre, og ha tillit til at vi blir behandlet på en respektfull måte. Dette innebærer blant annet at våre opplevelser, vårt perspektiv og følelser blir tatt på alvor, og at vi kan ha innflytelse på vår egen situasjon. Dette inkluderer også at vi kan føle oss som en del av felleskapet, at vi kan føle tilhørighet, samtidig som vi opplever at vi bestemmer over oss selv.
Læringsmotivasjon
Motivasjon dreier seg om hva vi har lyst til å gjøre, eller ikke lyst til å gjøre. Motivasjon kan beskrives som den energien eller kraften som ligger under og driver frem handlingene våre. Dette er det viktig å kunne noe om når vi skal tilrettelegge for barns utvikling og læring.
Mindfulness og relasjonskompetanse i møtet med barn og ungdom.
Når man snakker om å jobbe med mindfulness som pedagog, eller i møtet med barn og ungdom så er det lett å se for seg at vi som voksne skal undervise barn i mindfulnessøvelser, som skal hjelpe barna å håndtere sin egen uro og stress. Og det er sant at vi kan undervise mindfulnessøvelser til barn, og barn kan ha stor glede av disse øvelsene. Men dette er alikevel ikke det viktigste når vi snakker om mindfulness i møtet med barn og unge.
Kolikk, gråt og søvn hos spedbarn. Hvordan roe barn som gråter?
Noen av de første utfordringene man møter som nye foreldre er gjerne knyttet til søvn, og til barnets gråt. For lite søvn for seg selv, men også utfordringer i forhold til barnets søvn. En baby som ikke klarer å falle til ro, som gråter og gråter, og som ikke er så lett å hjelpe å roe seg kan være svært stressende.
