Stamming flukt og unngåelsesadferd.

Dette er del 3 av en artikkel i 6 deler.

Primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd

Guitar skiller mellom ulike elementer i stammeadferden. Det som kalles kjerneadferd tilsvarer det som er beskrevet i forige avsnitt. Denne fremstår i stor grad som ufrivillig, som om den som stammer ikke har kontroll over det som skjer.

Sekundæradferd er adferd den som stammer utfører mer eller mindre bevisst i et forsøk på å få repetisjonene, forlengelsene og blokkeringene til å stoppe eller unngå dem helt. Det skilles her mellom fluktadferd og unngåelsesadferd.   Fluktadferd er adferd den stammende benytter for å få slutt på stammingen og få sagt det han prøver å si. Eksempler på dette kan være en annen type motorisk aktivitet, som å blinke med øynene, vri på hodet eller å putte ekstra lyder inn i setninger. Dette fungerer ofte og denne type adferd blir derfor forsterket.

Unngåelsesadferd læres når den som stammer forutser at han kommer til å stamme og forsøker å unngå dette ved på forhånd å utføre fluktadferden, eller sier noe annet enn han egentlig hadde tenkt å si – ved å omformulere, bytte ord o.l. Dette kan også innebære å unngå en lang rekke talesituasjoner. Denne type adferd vil ofte fungere i den forstand at stamming unngås, særlig til å begynne med, og vil derfor ofte bli en sterk vane (Guitar 1998)

Dette er del 3 av en artikkel i 6 deler. Les neste del her.