Dette er del 4 av en artikkel i 6 deler.

Stadier i utviklingen av stamming

Taleflytsavbrudd.

Guitar foreslår et hierarki av fem nivåer som beskriver utviklingen av stamming over tid. Det første nivået kjennetegnes av normale taleflytsavbrudd. Det er stor variasjon i hvor lett barn lærer seg å snakke – noe snakker raskt med god taleflyt mens andre knoter mer og gjentar, reviderer og fyller inn mye. Dette kan også variere mye for hvert barn fra én situasjon til en annen. På dette stadiet har det ikke oppstått noen sekundære adferdsmønstre og det virker ikke som om det blir lagt merke til eller er plagsomt for barnet eller omgivelsene.

Borderline-stamming.

Det andre nivået kalles «borderline»-stamming og kjennetegnes ved at taleflytsavbruddene er flere, mer markerte og at spenningsnivået er noe høyere av og til, men hovedsaklig avslappet. Barnet virker ikke som han/hun er særlig oppmerksom på tilstanden selv og det skaper få eller ingen følelsesmessige problemer.
Årsaken til taleflytsavbruddene er konstitusjonelle faktorer, som vist over, som nå samspiller med nye faktorer i barnets miljø. Ettersom barnet vokser setter miljøet større og større krav til komplekst språk. Om barnet også opplever et konkurransepreget språkmiljø og psykososiale konflikter, vil det vanligvis øke de normale taleflytsavbruddene.

Økt hastighet og spenningsnivå.

Det tredje nivået kjennetegnes ved at personen øker hastigheten i repetisjonene, øker spenningsnivået, og at stemmen ofte får en høyere tone under stammingen. De første tegn på blokkeringer vil også oppstå og kjennetegnes ved at personen muskulært stopper luftflyten og bevegelsen av de artikulatoriske strukturene.
Til å begynne med skjer dette ofte bare når barnet er opphisset eller stresset, men kan gradvis gå over til å prege alle taleavbrudd. Barnet vil også bli mer oppmerksom på problemet og mindre tolerant og utålmodig overfor det.. Frustrasjon er vanlig og det kan oppstå frykt og hjelpeløshet rundt opplevelsen av å ikke kunne kontrollere seg selv. Det er da normalt at ulike former for flukt- og unngåelsesadferd oppstår. I denne prosessen øker spenningsnivået ytterligere og problemet sprer seg til flere situasjoner.
Noen personer som stammer går ikke gjennom de to første nivåene, men går rett inn i denne fasen kjennetegnet av økt spenningsnivå. Dette gjelder vanligvis noe eldre barn eller unge voksne, kjennetegnet ved forsinket språkutvikling eller emosjonelle hendelser og at stammingen starter raskt, i løpet av en dag eller maksimalt en uke.

Mellomnivået.

Et fjerde nivå, mellomnivået, nås typisk mellom 6- og 13-års-alderen og kjennetegnes ved at den mest tydelige stammeadferden nå er blokkeringer med økte spenninger i taleapparatet og ved at stammeren nå begynner å frykte og skamme seg over stammingen –ikke bare irriteres av den.
Videre reagerer han/hun på denne frykten med å søke å unngå stammingen, f.eks. ved å unngå å si visse ord han antar han vil blokkere på, bytte ut et ord med et annet, bruke fyllord, forandre stemmen, unngå å snakke ved å si f.eks. «jeg vet ikke» selv om han egentlig kan svare eller ved helt å unngå situasjoner hvor det må prates.
Disse symptomene oppstår gradvis ettersom den som stammer opplever negative følelser oftere i relasjon til stammingen, som et resultat av egen frustrasjon, tilhøreres reaksjoner o.l. Det kan også gå så langt at den som stammer klarer å kamuflere selve stammingen totalt, men da bare ved å bruke mye mental energi på dette og ved å pålegge seg selv store begrensninger.

Etablert stamming.

Det siste nivået, etablert stamming, kjennetegnes mer ved stammerens alder – eldre ungdommer og voksne – enn av forskjellen fra det forrige nivået. Stammeren har nå hatt en lang historie med stamming og stammeadferden er godt innlært og vanskelig å forandre, samtidig som den tar mye energi og påfører begrensninger.
Blokkeringer og spenninger er noe kraftigere og kan vare noe lengre og sekundæradferden er også mer avansert. På dette nivået vil antagelig de konstitusjonelle, utviklingsmessige og sosiale faktorene som var med å utløse stammingen være lite betydningsfulle mens effekten av den lange læringshistorien betyr langt mer.
Den etablerte stammingen er også påvirket av kognitiv læring, om personens selvbilde, gjerne med tanker om seg selv som en redusert taler, med sterkt negative vurderinger. Mer vedvarende trekk formes også som resultat av den sosiale interaksjonen og av andres reaksjoner (Guitar 1998).

Dette er del 4 av en artikkel i 6 deler. Les neste del her.