Stamming årsaksforklaringer | Oppmerksom Bevegelse

Dette er del 5 av en artikkel i 6 deler.

Arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings-kapasitet, sensitivt temperament og miljø

Guitar setter sammen en lang rekke ulike teorier om stamming som har vært fremsatt over de siste tiårene og forsøker å lage et integrert perspektiv. Det er med andre ord ikke bare en faktor som forårsaker eller påvirker stamming, men flere faktorer i samspill. Med dette som utgangspunkt ser han på stamming som et problem med den nevromotoriske kontrollen med stemmeapparatet og fremsetter ulike teorier for hvordan denne kontrollen kan påvirkes av ulike emosjonelle, sosiale, kognitive og andre faktorer.

Arvelige faktorer.

Stamming kan i stor grad påvirkes av arvelige faktorer, da det er langt større sannsynlighet for at en person vil stamme hvis det finnes noen i hans familie som gjør det. I en studie av eneggede tvillinger fant en at ved 10 av 16 tilfeller der en av tvillingene stammet gjorde også den andre det. Dette viser at arv er en vesentlig faktor, men at det også er andre faktorer involvert.

Nevromotorisk kontroll med stemmen.

Problemet med den nevromotoriske kontrollen av stemmen kan skyldes en ineffektiv organisering av de cerebrale strukturene som er ansvarlig for stemmeproduksjon. Dette vil vise seg ved at det oppstår taleflytproblemer, gjerne i perioder hvor språkevnen utvikler seg raskt.
I et samspill med eget temperament, sosial og kognitiv selvbevissthet og responser fra miljøet, vil det så kunne utvikle seg uhensiktsmessige responser til til de opprinnelige, mindre taleflytsproblemene.
Det er identifisert en rekke mindre forskjeller mellom personer som stammer som gruppe, og personer som ikke stammer. Barn som stammer har ofte generelle problemer med artikulasjon. Stammere scorer også i snitt litt dårligere på ulike former for tester av sensori-motorisk koordinasjon og har noe dårligere reaksjonsevne enn en normal gruppe. Man har også funnet at hjernen til de som stammer er noe annerledes organisert enn hos en som ikke stammer, selv om dette langt fra er entydige funn.
Man har heller ikke klart å finne ut nøyaktig hvordan disse forskjellene bidrar til stamming, eller om det er en annen faktor som bidrar til stammingen og som også bidrar til disse faktorene.
Antakelig er det her ikke et klart svar, men flere ulike muligheter og variasjon fra person til person. Det er ikke snakk om store forskjeller eller abnormaliteter, men subtile forskjeller som får ulikt utslag fra øyeblikk til øyeblikk, dag til dag og som påvirkes av helsetilstand, energinivå og selvtillit.

Hjernens organisering og prosesseringskapasitet.

Normalt er språkfunksjonen dominerende i venstre hjernehalvdel, mens den hos stammere gjerne er dominerende i høyre hjernehalvdel , noe som også kan gjøre talefunksjonen mer påvirkelig av emosjonelle faktorer. Man har også funnet langt større aktivitet i de motoriske delene av hjernen i forbindelse med tale hos stammere enn andre.
Dette samsvarer med at man har funnet at personer som stammer har høyere spenningsnivå i talemuskulaturen og artikulasjonsapparatet og da også i muskulatur som har en antagonistisk (motsatt) funksjon i forhold til taleproduksjon.
Guitar sammenligner hjernen med en datamaskin i den forstand at den har en begrenset kapasitet i forhold til hvor mye den kan utføre på én gang. Jo flere oppgaver, jo mindre effektivt kan den utføre hver enkelt oppgave. Dette problemet er mer akutt hos barn da de har mindre ressurser totalt sett, og noen barn kan ha lavere kapasitet relatert å utføre enkelte typer oppgaver enn andre, f.eks. som resultat av lite effektiv organisering av cerebrale strukturer.
F.eks. kan en organisering av hjernen som medfører en større grad av «kontakt»mellom hjernens limbiske strukturer, som er sentrale i regulering og uttrykk av emosjoner og de strukturer som er sentrale i hjernens systemer for språk og tale skape utfordringer i visse situasjoner. Når en er emosjonelt aktivert kan dette medføre en større grad av problemer med timing og kontroll med talemuskulaturen hos en med denne typen organisering enn hos andre. Dette stemmer overens med at stamming ofte først oppstår i situasjoner hvor barnet har vært spesielt opprørt eller urolig, eller vært ivrig etter å fortelle noe.

Samspill av faktorer.

Guitar hevder at den svekkede prosesseringskapasiteten sammen med et sensitivt temperament danner de viktigste anleggene for stamming hos personer som begynner å stamme. Han baserer seg på teorier som tar utgangspunkt i at noen barn arver et ekstra følsomt lynne og derfor vil reagere kraftigere enn andre på uvanlige, truende eller utfordrende situasjoner.
Dette innebærer at de vil reagere kraftigere enn andre på vanskelige talesituasjoner og sine egne normale taleflytsproblemer. Dette vil også bidra til et høyere muskulært spenningsnivå i disse situasjonene og dermed gjøre tale ytterligere problematisk.
Følelser er et dobbeltvirkende element i stammingsdynamikken, i den forstand at både sterke positive og negative følelser kan bidra til å igangsette og forsterke stamming. Stamming kan også føre til en lang rekke negative følelser, som frustrasjon, skam og frykt for å stamme. Disse følelsene kan så igjen forsterke stammingen og innsatsen for å produsere tale (Guitar 1998).

Miljøfaktorer, foreldrestiler, stress og traumer.

De biologisk baserte faktorene vil samspille med miljømessige faktorer og det antas at stress også påvirker stammingens begynnelse og videre forløp. Det kan her være traumatiske enkelthendelser som utløser stamming eller mer generelle stressfaktorer i barnets hverdagslige omgivelser.
Det er videre påvist noen forskjeller mellom foreldre til barn som stammer og andre. Et funn, som riktignok ikke alltid gjenfinnes, er at de generelt er mer engstelige og kritiske. Det er også vist at mødre til de som stammer ofte snakker raskere enn andre og avbryter barna mer enn andre.
Om en ser dette i relasjon til barnets kapasitet og temperament kan en tenke seg at miljøet har forventninger som strekker seg utover det barnet har kapasitet til, og kommer med negative reaksjoner overfor barnet. Hvis barnet i tillegg har et følsomt lynne kan det tenkes at den totale belastningen på talesystemet blir for stor (Guitar 1998).

Stamming og flukt/frys/kjemp-responsen

Guitar (1998) spør hvorfor økningen i taletempo og muskulær spenning er så vanlig i fremveksten av stamming og hvorfor disse er så vanskelig å endre i terapi. Som svar antyder han at en som stammer er ekstra følsom overfor visse typer erfaringer.
I møte med frykt eller frustrasjon kan personen reagere med den biologisk baserte flykt/kjemp/frys-responsen, som han mener kan utløse stammingen. Denne er forbundet med spenninger i ulike deler av kroppen og danner en parallell til de ulike adferdstypene som kjennetegner stamming, blokkeringer, flukt og unngåelse.
Lite forskning støtter dette synet direkte, men den høyere talehastigheten for de stammede elementene kan tyde på at det foregår en økt fysiologisk aktivering, karakteristisk for flykt/kjemp/frys-responsen.
Guitar er selv ikke sikker på om økningen av spenningen og tempoet er frivillig eller ufrivillig, men påpeker at disse fortsetter å øke hvis stammingen vedvarer, antagelig som et resultat av klassisk og instrumentell forsterkning.

Dette er del 5 av en artikkel i 6 deler. Les neste del her.