Del 2. Flytende tale versus stamming

Dette er del 2 av en artikkel i 6 deler.

Flytende tale versus stamming

Flytende, normal tale kjennetegnes ved at ord og setninger flyter relativt anstrengelsesløst og at det krever lite mental og fysisk innsats å produsere talen. Det er likevel ikke uvanlig at en person med normal tale innimellom må anstrenge seg ekstra og at talen da blir mindre flytende samt nølende og oppdelt, gjerne i forbindelse med stress og emosjonelle påvirkninger.

Stamming skiller seg klart fra dette ved flere faktorer. Stamming karakteriseres ved en unormal høy frekvens og lengde av slike avbrudd i taleflyten. Dette kan være repetisjoner av ord eller deler av ord, forlengning av lyder og mer karakteristisk kraftige muskulære blokkeringer av respirasjonsflyten og lyd.

Slike blokkeringer kan oppstå flere steder i talemekanismen, pusteapparatet, strupen, stemmebåndene, artikulasjonsapparatet og kan observeres ved at luftveiene lukkes, lufttrykket øker bak lukkingen og ved at musklene strammes hardt.

Videre vil stamming også innebære overdreven fysisk og mental innsats i relasjon til taleproduksjon. Generelt oppstår stamming mellom 18 måneders og12 års alder, og oftest mellom 2 og 5 års alder. Det kan se ut som om stamming ikke bare er et problem med å produsere ord, men et problem relatert til det å bruke verbalt språk i kommunikasjon.

Mange som begynner å stamme stopper med det, ofte av seg selv uten å gjennomgå noen form for behandling. Tallene for dette er usikre og ulike rapporter kommer frem til svært forskjellige tall, men Guitar konkluderer med at mellom 50 og 85 % av alle barn som stammer har sluttet med det innen de kommer i puberteten.

Dette kan skyldes flere faktorer, som at problemet ikke var så alvorlig, eller at de forandret måten de snakker på. Dette skjer gjerne ved å snakke saktere eller at barnet har gode språklige eller ikke-verbale ferdigheter.

Det er også generelt flere gutter enn jenter som stammer, og også flere jenter som klarer å bli kvitt problemet. Til grunn for disse konklusjonene har Guitar ikke inkludert tall om tilsvarende taleproblemer som skyldes sykdom, skade e.l (Guitar 1998).

Dette er del 2 av en artikkel i 6 deler. Les neste del her.