Det homeodynamiske selvet

Innholdsfortegnelse     Litteraturliste

Det homeodynamiske selvet, en utviklingsmodell

Langvarige endrings og utviklingsprosesser. Kontraherende vs ekspanderende utviklingsdynamikk.

Et integrerende perspektiv basert på homeodynamikk og selvregulering, psykomotoriske, kognitive, emosjonelle og sosiale endringsprosesser.

Homeostase ; Evnen til å opprettholde eller vende tilbake til en indre psykologisk og biologisk balanse, etter å ha blitt utsatt for en eller flere belastninger.

 

Homeodynamikk; Evnen til å endre det psykologiske og biologiske balansepunktet, i positiv eller negativ rettning, basert på læring og bearbeiding av erfaringer.

 

Modellen er interessant for

Feldenkraispedagoger

NLP utøvere

Kommunikologer

Psykologer

Pedagoger

Psykoterapeuter

Coacher

Psykomotorikere

Alle som er interessert i psykologi, terapi og selvutvilkling.

Om du har problemer med stamming, stress, trauma, PTDS, angst, andre emosjonelle forstyrelser mm.

Temaer, teorier, teoretikere, problemtilstander, og metoder som presenteres, og integreres.

Teorier og modeller

Systemteori, selvregulering, homeostase og homeodynamikk, tilknytting, kognitiv nevropsykologi, biospsykososial teori, valsalvateorien om stamming, integral teori, sammenhengen mellom kroppslige/biologiske proseser og mentale/emosjonelle prosesser.

Teoretikkere

Chris Argyris, Antonio Damasio, John Grinder, Robert Dilts, Robert Louis Flood, Peter Fonagy, Joseph LeDoux, Peter Levine, Alexander Lowen, Stephen Porges, Robert C. Scaer, Allen N, Schore, Peter M. Senge, Daniel J. Siegel, Ken Wilber.

 

Metoder som omtales, og relateres til modellen.

Psykomotoriske, kognitive, dynamiske og sosiale perspektiver integreres

NLP, Feldenkraismetoden, somatic experiencing, bioenergetikk.

 

Pris.

Boken er til salgs for 350kr. Frakt og ekspedisjon 50kr kommer i tillegg. Kontakt meg på epost hans@feldenkrais.oslo.no for å bestille, og få betalingsinformasjon.

 Hovedoppgave i pedagogikk, av Hans Holter Solhjell, 2003, det homeodynamiske selvet.

 I oppgaven utvikler jeg en modell som viser hvordan en persons utvikling kan gå i en negativ rettning, kalt en “kontraherende dynamikk” og snus i en positiv rettning, kalt en “ekspanderende dynamikk”. Modellen baserer seg teoretisk på bla selvreguleringsteori, homeostase og homeodynamikk, biopsykososial teori og kognitiv nevropsykologi mm. De praktiske perspektivene i modellen er hentet fra kommunikologi/NLP, Feldenkraismetoden mm, og inkluderer kognitive,  emosjonelle, psykomotoriske og sosiale perspektiver.

 

Modellen viser en felles underliggende dynamikk som ligger under og driver en rekke ulike utviklingsforløp. Modellen kan  brukes til å beskrive og forstå utvikling både i positiv, ekspanderende rettning og negativ, kontraherende retning, og utvikling av en rekke ulike problemtilstander Mer konkret tar jeg for meg tilstander som stamming, stress og emosjonelt relaterte problemer, posttraumatisk stress, kronisk smerte, utbrenthet og kognitive- og adferdsmessige forstyrelser, personlighetsutvikling, tilknyttningsforstyrelser mm.

 

Med modellen beskriver jeg også praksiselementer som kan bidra til å stoppe og reversere en negativ utviklingsdynamikk. Jeg knytter i denne sammenheng sammen en rekke ulike teoretiske perspektiver og sammenholder disse med praktiske, handlingsorienterte perspektiver. Målet er å vise hvordan disse bidrar til utvikling og samvirker over tid, dager, måneder og år, noe som ikke, eller i liten grad er gjort i annen litteratur om disse praksisene.

 

Videre beskriver jeg det metodiske og kunnskapsteoretisk fundament for konstruksjon av det jeg kaller integrerende handlingsmodeller. Dette er praktiske modeller som konstrueres i et nært samspill mellom forskningsmetode, praksiserfaringer og teori, med konkret handligsrelevans som  den primære målestokk. Dette er til forskjell fra modeller, teorier som er primært konstruert med tanke på teoretisk forståelse, og hvor praksisrelavans ikke blir tatt hensyn til, eller mer fremstår som en ettertanke (dette gjelder den hovedtyngden av akademiske teorier).

 

Utgangspunket og motivasjonen for konstruksjon av modellen er en rekke erfaringer jeg har gjort de siste 10-15 årene.

 

Jeg har i denne perioden jobbet aktivt med å bearbeide et alvorlig problem med stamming, og emosjonelle forhold, både årsaker og konsekvenser, relatert til dette. Samtidig har jeg jobbet mer generelt med egen personlig utvikling. De praksis og handlingsorienterte tilnærmingene jeg har brukt som basis for dette arbeidet er kommunikologi/NLP og Feldenkraispedagogikk, samt elementer som ligner på Somatic Experiencing, bioenergetics og primal terapi (Jeg utviklet denne delen på egen hånd, men har i ettertid sett at noe av det jeg har gjort har lignet på disse metodene. Jeg nevner det her for at de som kjenner til disse metodene skal kunne kjenne igjen det jeg har gjort). Dette inkluderer både kognitive, dynamiske, psykomotorisk, emosjonelle og sosiale prosesser.

Gjennom å jobbe med disse prosessene har jeg klart å oppnå en gradvis bedring av stammeproblemet og emosjonelle problemer relatert til dette. Dette har resultert i at disse problemene i dag nesten er helt borte. Samtidig har jeg opplevd en rekke andre positive virkninger av denne utvikilingsprosessen. Dette er virkninger som emosjonell og generell avslappethet, økt sosial og jobbrelatert mestringsevne, bedre relasjonsferdigheter så vel som økt læringskapasitet, bedre motorisk koordinasjonsevne, reaksjonsevne, konsentrasjonsevne, bedring av min generelle livskvalitet mm. Et eksempel på hvordan stemmekvaliteten blir gradvis bedre og bedre, er at jeg da jeg startet med denne prosessen stammen kraftig på både norsk og engelsk, og overhodet ikke hadde sangstemme. Jeg ble så gradvis bedre mens jeg snakket norsk, mens jeg nokså lenge fremdeles stammet mye når jeg snakket engelsk. Gradvis stammet jeg også mindre på engelsk, helt til jeg nå sjelden har problemer med dette i det hele tatt. Fylden i stemmen, variasjonsspekteret, og hvor avslappet jeg snakker har også blitt gradvis bedre, og er nå relativt god. I det siste har jeg også utviklet tilløp til sangstemme. Det er interessant å observere her at jeg i liten grad har jobbet direkte med stemmen, men derimot mer med emosjonelle, kognitive og psykomotoriske forhold som påvirker denne.

Verken NLP/kommunikologiperspektivet eller feldenkraispedagogikk er anvendt i tradisjonelle tilnærminger til stamming.  Stamming er heller ikke spesielt omtalt i litteraturen tilknyttet disse perspektivene. Denne litteraturen omhandler derimot en rekke andre problemtyper som kan sies å ha sammenheng med biopsykososiale (biopsykososial henspiller her på at problemene oppstår i et samspill mellom sosiale, mentale, emosjonelle og biologiske faktorer) faktorer, så vel som at den beskriver de mer generelt positive effektene jeg har erfart. En svakhet med denne  litteraturen er også at den ikke gir et godt totalbilde av en lengre utviklingsprosess. Den tilbyr heller ikke gode teoretiske forklaringer på de effektene som beskrives, og som jeg har opplevd. Dette gjelder spesielt for NLP litteraturen, som er mest opptatt av endringer som kan oppnås relativt raskt, i løpet av minutter til noen uker.  Dette er uheldig mener jeg, da denne tilnærmingen har langt mer å by på enn enkel korttidsterapi.  Utgangspunkt konstruksjon av modellen er således hva jeg opplever både som et forklarings og forståelsestomrom, i forhold til de praktiske modellene,  og et handlingstomrom relatert til de teoretiske, akademiske modellene. Disse tomrommene forsøker jeg å fylle med denne modellen.

Med denne bakgrunnen formulerer jeg en mer helhetlig forståelse, med henblikk både på praktisk og teoretisk aspekter, av den positive utviklingen jeg selv har erfart. Målet er ikke ikke bare å si noe om hvordan stamming og andre tilstander kan tenkes å bearbeides ved hjelp av disse, tilnærmingene, men å lage en modell som bedre redegjør for helheten i en slik utviklingsprosess. Jeg formulerer en teoretisk modell som kan bidra til å forstå hvordan stamming utvikles. Med utgangspunkt i det integrerende perspektivet viser jeg også fellestrekk i utviklingen av stamming og en rekke andre problemtilstander og fenomener som kan sies å være relatert til sammensatte biopsykososiale utviklingsfaktorer. Jeg vektlegger i denne sammenheng tilstander som de nevnte praksistilnærmingene tradisjonelt er anvendt i forhold til. Eksempler på slike tilstander er stress og emosjonelt relaterte problemer, posttraumatisk stress, kronisk smerte og utbrenthet og kognitive- og adferdsmessige forstyrelser. Jeg ser dette også i relasjon til prosesser generelt relatert til karakter og personlighetsutvikling. Dette er tilstander hvor symptomene og prosessene vil være høyst varierte og komplekst sammensatte, men hvor jeg alikevel viser en rekke fellestrekk og en felles underliggende dynamikk relatert til fremvekst og opprettholdelse av tilstandene.

 

Et vesentlig element av oppgaven er konstruksjonen av en begrepsmodel, koblet til en visuell modell,  samt en teoretisk forståelse som kan fungere som  et hjelpemiddel i forhold til å vise den felles underliggende dynamikken, og forstå fellestrekk ved, på overflaten tilsynelatende, ulike utviklingsforløp, både i positiv og negativ retning. Med modellen viser jeg også hvordan de ulike praksiselementene virker sammen over tid for å bidra til positive endringer. Modellen knytter også sammen en rekke ulike teoretiske perspektiver så vel som de teoretiske, forklaringsorienterte perspektivene og de praktiske, handlingsorienterte perspektivene.

 

Oppgavens hoveddeler og oversikt over oppgaven

Fremstillingen faller naturlig i tre deler. Hver del danner en naturlig enhet samtidig som delene bygger på hverandre og innbyrdes henger sammen. Den første delen beskriver en kunnskapsteoretisk ramme for konstruksjon av praktisk orienterte synteser, integrerende analyse og konstruktiv fagkritikk. De to neste delene bygger på denne rammen og kan sees på som eksempler på kunnskapskonstruksjoner som kan formes med utgangspunkt i det første, kunnskapsteoretiske og metodiske perspektivet.

 

1.Det integrerende praksis perspektivet; et syntetiserende rammeverk

I første del presenterer jeg det integrerende praksisperspektivet. Jeg beskriver et kunnskapsteoretisk og metodisk rammeverk ment å være anvendelig i forhold til å sammenfatte og sammenholde ulike teorier, ulike praksiser og praksisområder. I denne sammenheng presenteres også det praktiske perspektivet, det å gjøre, så vel som praksis betydning for personlig raffinering, teoretisk utvikling og forståelse, og jeg setter dette i kontrast til den aktivitet som primært drives i akademiske kontekster, lesing eller samtale om teoretiske perspektiver hvor det praktiske og personlige er fraværende, eller på sitt beste, en ettertanke. Jeg presenterer også NLP modellering, en prosess som kan anvendes til konstruksjon av praktisk orienterte modeller, og hva jeg kaller multikontekstuelle handlingshypoteser. Med dette mener jeg praktisk formulerte modeller anvendelig for handling i en rekke ulike kontekster, så vel som teoretisk analyse, refleksjon og sammenholding med mindre praktiske, mer forståelsesorienterte teorier. Jeg vil også presentere teorien om logiske nivåer, logiske typer, Ken Wilbers integral teori  og dynamisk system teori. Dette danner grunnlaget for resten av fremstillingen.

 

 

2. Teoretisk syntese; integrering av ulike teorier om biopsykososialt relaterte utviklingsforløp.

I del 2 integrerer ulike teorier om hvordan en rekke biopsykososiale og psykonevrobiologiske problemtilstander, så vel som positiv utvikling oppstår. Biopsykososial og psykonevrobiologisk henspiller her på at problemene, så vel som en positiv utvikling, oppstår i et komplekst samspill mellom sosiale, mentale og emosjonelle erfaringer. Det henspiller også på at de erfaringer en person gjør fører til endringer i personens fysiologiske prosesser og strukturer som igjen vil påvirke personens emosjonelle, mentale og sosiale funksjon. Begrepene vil bli brukt om hverandre avhengig hva som er brukt i den refererte litteraturen.

Som nevnt vil jeg her fokusere på  tilstander som kan sies å være relatert til stress, både lav intensitet over lang tid, og ekstremt akutt stress, og emosjonelle faktorer, og se dette i relasjon til prosesser generelt relatert til karakter og personlighetsutvikling. Dette vil være tilstander hvor symptomene og prosessene vil være høyst varierte og komplekst sammensatte, men hvor jeg mener det er mulig å vise en rekke fellestrekk i en underliggende dynamikk relatert til fremvekst og opprettholdelse av tilstandene.

Jeg bruker stamming som det primære eksempelet og gir i denne sammenheng en generell fremstilling av stamming som fenomen. Jeg presenterer også en ny teori om årsaken til stamming, Valsalva hypotesen. Dette vil jeg så se i sammenheng med forskning på ulike andre biopsykososiale og psykonevrobiologiske fenomener som emosjoner, traumer, bevissthet, ulike selv og bevissthetsstrukturer og barns utvikling. Jeg ser dette også i sammenheng med ulike teorier om det perifere og det sentrale nervesystemets funksjon og virkemåte, med fokus på fenomener som selvregulering, homeostase, homeodynamikk, hierarkisk informasjons prosessering, top-down og bottom-up prosessering og implisitte og eksplisitte minnesystemer.


3. Praktisk og teoretisk syntese; en overordnet integrerende modell.

I del 3 formulerer jeg en modell som kan fungere som hjelpemiddel i forhold til å forstå ulike utviklingsforløp, både i positiv og negativ retning.  Det overordnede bregrepet i modellen er kontraksjon/ekspansjon, eller kontraherende vs ekspanderende dynamikk/utviking. Med modellen viser jeg hvordan de ulike praksiselementene virker sammen over tid for å bidra til positive endringer.  Jeg bruker også modellen til å knytte sammen de praktiske elementene, så vel som å knytte sammen de teoretiske, forklaringsorienterte perspektivene fra del 2, med de praktiske, handlingsorienterte perspektivene presentert i del 3. Modellen er således tenkt å være handlingsorientert, forståelsesorientert, så vel som multikontekstuell. Med dette mener jeg at den kan brukes til å forstå, med utgangspunkt i et spekter av ulike teoretiske perspektiver som sys sammen, hvordan rekke ulike problemtilstander så vel som positiv utvikling skjer, og også konkret hvordan en kan jobber over tid for å snu en negativ utvikling på en rekke ulike områder.