Innholdsfortegnelse
Det homeodynamiske selvet. Litteraturliste.
Kapittel 1 Bakgrunn og oversikt
1.1 Praktisk handling, tverrfaglig integrering og en personlig utviklingsprosess
1.2. Oppgavens hoveddeler og oversikt over oppgaven
1.2.1. Det integrerende praksis perspektivet; et syntetiserende rammeverk
1.2.2. Teoretisk syntese; integrering av ulike teorier om biopsykososialt relaterte utviklingsforløp.
1.2.3. Praktisk og teoretisk syntese; en overordnet integrerende modell.
Del 1. Det integrerende praksis perspektivet; et syntetiserende rammeverk
Kapittel 2. Faglig perspektiv, metodiske og kunnskapsteoretiske betraktninger.
2.1. Akademisk/praktisk fragmentering og dekonstruksjon, et konstruktivt, integrerende alternativ.
2.1.1 Tverrfaglig praksis teori
2.1.2. Modellering, design og applikasjoner
2.1.3. Kommunikologi, kommunikasjon og forandringsarbeid
2.2. Prinsipper og fremgangsmåte for konstruksjon av handlingsorienterte modeller.
2.2.1. Kartet er ikke terrenget
2.2.2. Systemnivåer
2.2.3. Teorien om logiske nivåer og logiske typer
2.2.4. Logiske typer, modellkonstruksjon og tverrfaglighet
2.3. Modellering
2.3.1. Implisitt og eksplisitt modellering
2.3.2. Definering av mål, modell og kontekst for modelleringen
2.3.3. Identifikasjon av relevante adferdsmønstre
2.3.4. Konstruksjon av en deskriptiv og preskriptiv modell
2.3.5. Testing, utvikling av pedagogiske rammer og evaluering
2.4. Logiske nivåer, typer, modellering og konstruksjon av multikontekstuelle handlingshypoteser.
2.4.1. Observasjon og handling, deskriptive og preskriptive modeller
2.4.2. Samspill mellom handling og forståelse
2.4.3. Syntetiserende modeller, multikontekstuelle handlingshypoteser og orienterende generaliseringer
2.5.. Eksempler på handlingsorienterte modeller
2.5.1. 1 illustrasjon
2.5.2. Kommentar til illustrasjon 1
2.5.3. Modellenes forhold til definisjonen av logisk type og til teori av annen logisk type
2.5.4. Illustrasjon 2
2.5.5. Kommentar til illustrasjon 2
2.6. Dynamisk systemteori
2.6.1. Sammenhenger og relasjoner versus årsak-virknings snapshots
2.6.2. Detaljkompleksitet versus dynamisk kompleksitet
2.6.3. Visuelle systemdiagrammer
2.6.4. Systemteori, en ny måte å søke å kontrollere det ukontrollerbare?
2.6.5. Å leve med kompleksitet og spontan uforutsigbarhet.
2.7. Modellenes karakter, diagnostiske kategorier versus handlingskategorier
2.7.1. Integrerende kunnskapskonstruksjon versus en eklektisk tilnærming
2.7.2. Kunnskapsynets betydning for formidling og forståelse av kompetanse
2.8. Drøftelse av forhold relatert til den metodiske fremgangsmåten.
2.9. Oppsummering av del 1 og gangen videre i oppgaven
Del 2 Teoretisk syntese; integrering av ulike teorier om utviklingsforløp relatert til biopsykososiale faktorer.
Kapittel 3. Bakgrunn for og oversikt over del 2
3.1. Felles faktorer og underliggende utviklingsdynamikk bak en rekke ulike tilstander.
3.2. Biologi, pedagogikk og handlingsteori, erfaringers betydning for biologiske prosesser.
Kapittel 4. Stamming
4.1. En generell fremstilling av stamming
4.1.1. Flytende tale versus stamming
4.1.2. Primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd
4.1.3. Stadier i utviklingen av stamming
4.1.4. Arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings kapasitet, sensitivt temperament og miljø
4.1.5. Stamming og flukt/frys/kjemp responsen
4..2. Valsalva hypotesen
4.2.1. En demonstrasjon av Valsalvarefleksen?
4.2.2. Valsalva-Stamme syklusen
4.3. Sammenholding av Guitars og Parrys teorier og gangen videre.
Kapittel 5. Kroppens reaksjoner på stress
5.1. Nervesystemets reaksjon på stress
5.1.1. Nevromuskulære mønstre relatert til stress
5.1.2. Kognitive faktorer relatert til opplevelse av stress
5.2. Konsekvenser av stress, tilpassningssykdommer
5.2.1. Stress, valsalva og stamming
5.3. Frysresponsen
5.3.1. Fysiske, kognitive, emosjonelle og adferdsmessige konsekvenser av frysresponsen
5.3.2. Scaers hypotese om dissosiative tilstander
5.3.3. Stress og effekter på ulike hukommelsessystemer.
5.3.4. Implisitt hukommelse, nevromuskulære mønstre og valsalvarefleksen
Kapittel 6. Konsekvenser av stress relatert til sensorimotoriske funksjoner og motorikk
6.1. Funksjonelle motsatser, gjensidig motvirkende nevromuskulære mønstre
6.1.1. Nevromuskulært stress
6.1.2. Nevromuskulært stress, stamming og valsalva
6.2. Somatosensoriske funksjoner og Sensori-Motor Amnesia
6.2.1. SMA og stamming
Kapittel 7. Et systemisk og funksjonelt perspektiv på stressrelaterte problemer.
7.1. En handling sett fra et systemisk- og funksjonelt perspektiv
7.1.1. Smerte sett som adaptasjon og beskyttelse fra et funksjonelt perspektiv
7.1.2. Stamming sett som adaptasjon fra et funksjonelt og systemisk perspektiv.
7.2. Funksjonelle, kognitive og biologiske kostnader ved utilstrekkelige adaptasjoner
7.2.1. Stamming og kostnader
7.2.2. Ulike symptomer sett fra et funksjonelt, systemisk versus et strukturelt, mekanistisk perspektiv.
Kapittel 8. Hierarkisk organisering av nervesystemet
8.1. Hierarkisk informasjonsprosessering
8.1.1. Top-down og Bottom-up prosessering
8.1.2. Reaksjoner på stress sett fra et hierarkisk perspektiv
8.1.3. Stamming sett fra et hierarkisk perspektiv
Kapittel 9. Homeostase, emosjoner og muskulære spenningsmønstre
9.1. Emosjoner medfører dyptgripende fysiologiske endringer
9.1.1. ”Le mileu internal” og biologisk homeostase
9.1.2. Homeodynamikk og autopoiesis
9.2. Generelt om hvordan emosjoner fungerer.
9.2.1. Smerte og behag som kvaliteter ved emosjoner.
9.2.2. Emosjoner og følelser
9.2.3. Bakgrunnsfølelser
9.2.4. Konsekvenser av vedvarende emosjonelle ubalanser
9.3. Utforskning av emosjonelle spenningsmønstre
9.4. Emosjonelle spenninger og konsekvenser for stemmebruk
9.4.1. Stemmerelaterte emosjonelle spenninger og stamming
9.5. Porges Polyvagale teori om emosjoner
9.5.1. Det ventrale vagale kompleks og stamming
Kapittel 10. Psykonevrobiologisk tilknytningsteori, homeostase og selvregulering
10.1. Sammenheng mellom tidlige relasjoner, utvikling av mestringsstrategier, ulike typer utviklingsdynamikk, sårbarhet og resiliens.
10.1.1. Regulering av affekt, en forbindelse mellom det sosioemosjonelle miljø, hjernes utvikling og mental helse
10.1.2. Bowlbys tilknytningsteori
10.1.3. Homeostase og selvregulering, stabilitet gjennom forandring
10.2. Virkninger av ulike former for omsorgsgiver-barn interaksjon
10.2.1. Synkronisitet
10.2.2. Synkronisitet og pacing, samme terreng, ulikt kart.
10.2.3. Regulering av negative og positive tilstander
10.2.4. Overgang fra ekstern til intern regulering
10.3. Virkninger av svekket og dårlig tilknytning
10.3.1. Type D omsorgs mønster
10.3.2. Den fysiologiske reaksjonen på stress hos barn
10.3.3. Individuelt bestemt stress toleranse og relasjonelle traumer
10.3.4. Langsiktige virkninger og personlighetsutvikling.
10.4. Stamming og selv regulering.
Kapittel 11. Homeostatiske prosesser og emosjoner som utgangspunkt for opprinnelse av bevissthet og selvet.
11.1. Bevissthet, følelsen av hva som skjer.
11.1.1. Somatosensoriske representasjoner av kroppen som utgangspunkt for dannelsen av et selv, protoselvet.
11.1.2. Bevissthet, følelsen av selvet i det det vet.
11.2. Det homeodynamiske og det selvbiografiske selv.
11.2.1. Forming av det homeodynamiske selvet, ulike utviklingsforløp og konsekvenser av disse.
Kapittel 12. Oppsummering og avslutning av del 2
Del 3. Praktisk og teoretisk syntese, en overordnet integrerende modell.
Kapittel 13. Positiv utviklingsdynamikk, en homeodynamisk utviklingsmodell
13.1. Integrering av perspektiver
13.2. Begrepskonstruksjon: Kontraksjon/Ekspansjon
13.2.1. Om valg av overordnet begrep
Kapittel 14. Illustrasjon av ulike typer utviklingsdynamikk
14.1. En visuell illustrasjon av k/e og prosessen
14.1.1. Illustrasjon 1
14.1.2. Illustrasjon 2
14.1.4. Et eksempel på en kontraherende dynamikk
14.2. Modellens hovedelementer
Kapittel 15. De ulike elementene i modellen
15.1. Generelt om elementene og fremstillingen
15.2. Kognitiv reorganisering.
15.2.1. Generelt om koblingen mellom biopsykososial teori og de ulike prosesselementene.
15.2.2. Kognitiv reorganisering og biopsykososial teori.
15.2.3. Subjektive erfaringer relatert til kognitiv reorganisering
15.3. Mestring av det ytre miljø, sosiale strategier
15.3.1. Sosiale strategier og biopsykososial teori
15.3.2. Subjektive erfaringer relatert til sosiale strategier
15.4. Sensorisk Motorisk reorganisering
15.4.1. Feldenkraismetoden.
15.4.2. ATM, Awareness through movement.
15.4.3. Distribusjon og reduksjon av innsats, økning av sensorimotorisk sensitivitet
15.4.4. Innsats reduksjon versus avslapning
15.4.5. Læring basert på individuelle funksjonelle erfaringer
15.4.6. Variabilitet og adaptabilitet
15.4.7. Funksjonell læring som dynamisk løsning av handlingsproblemer
15.4.8. Relasjon til biopsykososial teori.
15.4.9. Subjektive erfaringer relatert til sensorimotorisk reorganisering
15.5. Emosjonelle bevegelsesmønstre og affektive reaksjoner.
15.5.1. Å slippe opp affektive muskulære mønstre
15.5.2. Emosjonelle reaksjoner som terapeutisk redskap
15.5.3. Relasjon til biopsykososial teori, the freeze discharge.
15.5.4. Den menneskelige anomali
15.5.5. Subjektive erfaringer relatert arbeidet med emosjonelle bevegelsesmønstre.
Kapittel 16. Oppsummering av modellen og avsluttende kommentarer
16.1. Oppsummering av modellen
16.1.1. Noen tanker rundt muligheten for å generalisere resultatene av prosessen.
16.1.2. Bivirkninger av prosessen
Illustrasjon 7
16.1.3. Noen generelle betraktninger om og sammenligninger av den homeodynamiske utviklingsmodellen med andre forandringsmodeller.
16.1.4. Sammenligning med terapiformer spesifikt utviklet for stamming
Kapittel 17. Oppsummering av oppgaven og mulige utviklingslinjer
17.1. Oppsummering
17.2. Noen tanker om videre utvikling av materialet
Literatur liste