Fødsler, nevrogenisk skjelving og TRE.
Intervju med psykolog og TRE instruktørstudent som akkurat har født sitt første barn.
Skjelving er noe de fleste selv har opplevd i forbindelse med sterke følelser og større påkjenninger. Siden jeg selv jobber med TRE og det vi kaller nevrogenisk skjelving (neurogenic tremors) så noterer jeg meg alltid når jeg hører noen nevne skjelving eller noen forteller i en avisartikkel at de skalv el, som i dette eksempelet fra VG hvor TV 2 reporter og tidligere toppsyklist Dag Otto Lauritzen forteller:
“TOUR DE FRANCE-ETAPPE STANSET PÅ GRUNN AV JORDRAS: – LIVSFARLIG
28 kilometer før mål fikk rytterne beskjed om at den 19. etappen blir stoppet. TV 2s Dag Otto Lauritzen havnet midt i rasdramaet.
«Hele fjellsiden kom ned. Toby sto litt nærme. Han sto midt opp i det. Det suste med stein rundt oss. Jeg har aldri vært så «shaky» noen gang. Jeg skjelver som bare det».
Det er vanlig både generelt, men også inne psykologi og medisin at denne skjelvingen alltid er noe negativt og som vi ønsker å bli kvitt raskt, om så med medisiner.
I kroppsorientert traumeterapi tenker vi anerledes om dette og ser at skjelvingen, sammen med andre fysiologiske mekanismer som gråt, er en av flere mekanismer kroppen bruker for å regulere ned den intense fysiologiske aktiveringen kroppen iverksetter for å beskytte seg mot fare og trusler, for eksempel ved å flykte, kjempe eller også gå i frys.
Og at skjelvingen og andre kroppslige prosesser er sunne og en del av løsningen, ikke problemet.
En situasjonstype hvor jeg ofte hører at folk, dvs kvinner i dette tilfellet, er i etterkant av fødsler. Første gang jeg hørte om dette var for vel 15 – 20 år siden, og de som fortalte om dette på den tiden hadde nesten alltid en opplevelse av at de fikk beskjed på ulike måter fra helsepersonellet at det var noe galt, at de burde slutte å skjelve og ble gitt beroligende medisiner.
Siden den gang virker det som om dette gradvis har endret seg og jeg hører nå oftere at kvinnene har opplevd en mer nøytral reaksjon, at det er ok med skjelvingen, at de kan skjelve om de vil det, men heller ikke noe særlig mer enn dette, for eksempel i form av informasjon om hva skjelvingen er, hvilken funksjon den har og hvordan de kan bruke den.
For kort tid siden fikk jeg beskjed fra en deltager på TRE instruktørutdannelsen, som også er psykolog, at hun hadde født og at hun selv hadde opplevd å ha stort utbytte av sin erfaring med TRE både underveis og etter fødselen.
Jeg fikk lov til å stille henne noen spørsmål om hennes erfaring med TRE og dele svarene i dette intervjuet. Hun velger å fremstå uten å bruke eget navn på grunn av personvern og hensynet til klienter mm.
Takk for at du ville dele noen av dine erfaringer med TRE her! Kan du si litt om hvorfor du ble interessert i TRE?
Som psykolog blir man først og fremst opplært til å snakke med folk om problemene deres. Jeg opplevde at jeg kunne hjelpe ganske mange mennesker med samtaler, men at det var mange jeg ikke kunne hjelpe med dette. I tillegg til dette hadde jeg det vanskelig selv en periode, og jeg begynte å fatte interesse for andre typer behandlingsmåter enn den klassiske samtaleterapien.
Jeg er ganske nysgjerrig og åpensinnet av natur, og jeg spisser derfor ører når jeg hører om noe som er litt annerledes. Jeg hørte om TRE på en podcast og ble nysgjerrig. Jeg fant øvelsene på nett, og fikk stor effekt allerede første gang jeg forsøkte. Jeg ble helt fascinert av denne effekten, og meldte meg raskt på instruktørkurs.
Hvordan tenker du at du som psykolog kan ha utbytte av TRE?
Jeg har fått større innsikt i at traumer og stress ofte sitter på et annet nivå enn det jeg kan nå ved å kun prate. Det finnes jo mange gode traumeterapeuter heldigvis, men for meg som ikke jobber hovedsakelig med traumer, finner jeg det utvidede traumebegrepet som brukes i TRE som nyttig, der man tenker på traumer som både “små” og “store” og noe vi alle har nytte av å bearbeide.
Jeg har fått mye større fokus på det kroppslige hos pasientene mine, på om de puster overfladisk eller om de spenner seg mye, noe de fleste jeg møter svarer bekreftende på at de gjør. Jeg har tipset en del klienter om metoden, og flere har fått utbytte av det.
Du fortalte meg at du hadde hatt stort utbytte av TRE i forbindelse med at du fødte barn. Kan du fortelle hvordan du opplevde fødselen, relatert til din erfaring med TRE?
Som sagt fikk jeg en kraftig effekt første gang jeg forsøkte TRE. Jeg prøvde TRE første gang hjemme selv på egenhånd, etter å ha sett det på Youtube. Etter dette var det som om kroppen min “omfavnet” den nevrogeniske skjelvingen i stor grad, og jeg slet med ufrivillige skjelvinger i lang tid. Det var som om kroppen tørstet etter å bearbeide alt stresset som satt fast. Men i en lang periode var jeg møkk lei av alle skjelvingene, og ville bare ha dem bort, men de har roet seg ned med tiden.
Gjennom kurset, utdanningen og private timer lærte jeg meg å slippe skjelvingene fri, og hadde noen voldsomme runder med skjelving. Jeg klarte etter hvert å slippe løs lyder også, noe som har vært veldig sunt for meg siden jeg har vært overkontrollert hele livet. For å få til dette, har jeg måttet lære meg å slippe kroppen og lydene løs, uten å være redd for hvordan jeg ser ut eller høres ut. Skjelvingene har etter hvert blitt en normal del av hverdagen min, og kroppen min skjelver litt hver dag, spesielt i eller etter stressende situasjoner.
Under fødselen var det derfor helt naturlig for meg å følge kroppens instinkter. Jeg er sikker på at hvis jeg hadde født for noen år siden, ville jeg ha blitt mye mer skremt og hatt store vansker med å slippe meg løs. Jordmor snakket med meg på forhånd om at mange kvinner ønsker å se pene ut eller synes det er flaut å miste kontrollen under fødsel. Jeg tenkte da at jeg ikke trodde jeg kom til å bli en av dem.
Jeg tror at for de fleste kvinner så er fødsel den første opplevelsen de har av at kroppen overtar styringen, og det kan selvfølgelig føles svært skremmende, og mange blir traumatisert av vanskelige fødselsopplevelser. Gjennom TRE har jeg lært meg å stole på at kroppen har en egen intelligens, som vet best, og jeg klarte derfor i stor grad å ha tillit til prosessene som foregikk i kroppen min under fødsel.
Det var selvfølgelig svært smertefullt, men det gikk relativt kjapt for meg. Under fødselen beveget jeg meg masse, tråkket rundt på gulvet, laget lyder og hvilte når det passet seg. Jeg følte meg som et dyr! Det var som om kroppen visste akkurat hva den skulle gjøre. Jeg hadde en ganske rask fødsel, og det var ikke så lange pauser mellom hver rie. Dette var slitsomt, men kroppen ristet litt etter hver rie.
Når fødselen endelig var over, skalv jeg voldsomt, og dette skjedde flere ganger utover kvelden. Jordmoren var tydeligvis vant til å se dette, og forklarte meg at det var pga alt adrenalinet i kroppen min. Jeg lot kroppen skjelve så mye den hadde trengte i løpet av kvelden, og i dagene etter fødsel skalv jeg ingenting. Dette var nytt for meg, siden jeg har hatt skjelvinger hver dag siden jeg startet med TRE. Det føltes ut som om kroppen min hadde fått en massiv “utblåsning” av fødsel!
Nå, noen uker etter fødsel skjelver jeg litt hver kveld når jeg endelig kan legge meg for å sove, men faktisk så er det mindre enn det pleide, selv om det å få barn er noe av det mest stressende man kan oppleve. Jeg tror skjelvingene også hjelper meg til å takle stresset i barseltiden.
Hva slags nytte tenker du at du har hatt av TRE mer generelt?
Jeg har kommet i kontakt med kroppen min! Jeg opplever ofte at jeg holder pusten eller er anspent, men nå kjenner jeg det ganske fort. Før TRE gikk jeg rundt i en konstant tilstand av anspenthet og å holde pusten.
Jeg har også fått hjelp til å slippe traumer som jeg ikke engang visste at var i kroppen. Jeg tenker at jeg har gått fra kontrollert og “kul” til mer spontan og ekte. Jeg føler meg mer generelt mer frigjort, og har blitt bedre kjent med alle de sterke følelsene jeg kan ha. Jeg har også gjort andre ting som har bidratt til denne utviklingen.
Jeg har virkelig vært dritt lei av TRE i perioder, og ønsket at jeg aldri hadde prøvd det, men nå som jeg er gjennom de mest intense prosessene som kroppen trengte, er jeg veldig takknemlig. Jeg tenker at jeg fortsatt har en vei å gå, men TRE har definitivt bidratt i en veldig god prosess for min egen personlige utvikling, som jeg ikke engang visste at jeg trengte på forhånd.