Innholdsfortegnelse

Det homeodynamiske selvet.      Litteraturliste.

Kapittel 1 Bakgrunn og oversikt

1.1 Praktisk handling, tverrfaglig integrering og en personlig utviklingsprosess

1.2. Oppgavens hoveddeler og oversikt over oppgaven

1.2.1. Det integrerende praksis perspektivet; et syntetiserende rammeverk

1.2.2. Teoretisk syntese; integrering av ulike teorier om biopsykososialt relaterte utviklingsforløp.

1.2.3. Praktisk og teoretisk syntese; en overordnet integrerende modell.

Del 1. Det integrerende praksis perspektivet; et syntetiserende rammeverk

Kapittel 2. Faglig perspektiv, metodiske og kunnskapsteoretiske betraktninger.

2.1. Akademisk/praktisk fragmentering og dekonstruksjon, et konstruktivt, integrerende alternativ.

2.1.1 Tverrfaglig praksis teori

2.1.2. Modellering, design og applikasjoner

2.1.3. Kommunikologi, kommunikasjon og forandringsarbeid

2.2. Prinsipper og fremgangsmåte for konstruksjon av handlingsorienterte modeller.

2.2.1. Kartet er ikke terrenget

2.2.2. Systemnivåer

2.2.3. Teorien om logiske nivåer og logiske typer

2.2.4. Logiske typer, modellkonstruksjon og tverrfaglighet

2.3. Modellering

2.3.1. Implisitt og eksplisitt modellering

2.3.2. Definering av mål, modell og kontekst for modelleringen

2.3.3. Identifikasjon av relevante adferdsmønstre

2.3.4. Konstruksjon av en deskriptiv og preskriptiv modell

2.3.5. Testing, utvikling av pedagogiske rammer og evaluering

2.4. Logiske nivåer, typer, modellering og konstruksjon av multikontekstuelle handlingshypoteser.

2.4.1. Observasjon og handling, deskriptive og preskriptive modeller

2.4.2. Samspill mellom handling og forståelse

2.4.3. Syntetiserende modeller, multikontekstuelle handlingshypoteser og orienterende generaliseringer

2.5.. Eksempler på handlingsorienterte modeller

2.5.1. 1 illustrasjon

2.5.2. Kommentar til illustrasjon 1

2.5.3. Modellenes forhold til definisjonen av logisk type og til teori av annen logisk type

2.5.4. Illustrasjon 2

2.5.5. Kommentar til illustrasjon 2

2.6. Dynamisk systemteori

2.6.1. Sammenhenger og relasjoner versus årsak-virknings snapshots

2.6.2. Detaljkompleksitet versus dynamisk kompleksitet

2.6.3. Visuelle systemdiagrammer

2.6.4. Systemteori, en ny måte å søke å kontrollere det ukontrollerbare?

2.6.5. Å leve med kompleksitet og spontan uforutsigbarhet.

2.7. Modellenes karakter, diagnostiske kategorier versus handlingskategorier

2.7.1. Integrerende kunnskapskonstruksjon versus en eklektisk tilnærming

2.7.2. Kunnskapsynets betydning for formidling og forståelse av kompetanse

2.8. Drøftelse av forhold relatert til den metodiske fremgangsmåten.

2.9. Oppsummering av del 1 og gangen videre i oppgaven

Del 2 Teoretisk syntese; integrering av ulike teorier om utviklingsforløp relatert til biopsykososiale faktorer.

Kapittel 3. Bakgrunn for og oversikt over del 2

3.1. Felles faktorer og underliggende utviklingsdynamikk bak en rekke ulike tilstander.

3.2. Biologi, pedagogikk og handlingsteori, erfaringers betydning for biologiske prosesser.

Kapittel 4. Stamming

4.1. En generell fremstilling av stamming

4.1.1. Flytende tale versus stamming

4.1.2. Primæradferd, sekundæradferd, flukt og unngåelsesadferd

4.1.3. Stadier i utviklingen av stamming

4.1.4. Arv, nevromotorisk kontroll, prosesserings kapasitet, sensitivt temperament og miljø

4.1.5. Stamming og flukt/frys/kjemp responsen

4..2. Valsalva hypotesen

4.2.1. En demonstrasjon av Valsalvarefleksen?

4.2.2. Valsalva-Stamme syklusen

4.3. Sammenholding av Guitars og Parrys teorier og gangen videre.

Kapittel 5. Kroppens reaksjoner på stress

5.1. Nervesystemets reaksjon på stress

5.1.1. Nevromuskulære mønstre relatert til stress

5.1.2. Kognitive faktorer relatert til opplevelse av stress

5.2. Konsekvenser av stress, tilpassningssykdommer

5.2.1. Stress, valsalva og stamming

5.3. Frysresponsen

5.3.1. Fysiske, kognitive, emosjonelle og adferdsmessige konsekvenser av frysresponsen

5.3.2. Scaers hypotese om dissosiative tilstander

5.3.3. Stress og effekter på ulike hukommelsessystemer.

5.3.4. Implisitt hukommelse, nevromuskulære mønstre og valsalvarefleksen

Kapittel 6. Konsekvenser av stress relatert til sensorimotoriske funksjoner og motorikk

6.1. Funksjonelle motsatser, gjensidig motvirkende nevromuskulære mønstre

6.1.1. Nevromuskulært stress

6.1.2. Nevromuskulært stress, stamming og valsalva

6.2. Somatosensoriske funksjoner og Sensori-Motor Amnesia

6.2.1. SMA og stamming

Kapittel 7. Et systemisk og funksjonelt perspektiv på stressrelaterte problemer.

7.1. En handling sett fra et systemisk- og funksjonelt perspektiv

7.1.1. Smerte sett som adaptasjon og beskyttelse fra et funksjonelt perspektiv

7.1.2. Stamming sett som adaptasjon fra et funksjonelt og systemisk perspektiv.

7.2. Funksjonelle, kognitive og biologiske kostnader ved utilstrekkelige adaptasjoner

7.2.1. Stamming og kostnader

7.2.2. Ulike symptomer sett fra et funksjonelt, systemisk versus et strukturelt, mekanistisk perspektiv.

Kapittel 8. Hierarkisk organisering av nervesystemet

8.1. Hierarkisk informasjonsprosessering

8.1.1. Top-down og Bottom-up prosessering

8.1.2. Reaksjoner på stress sett fra et hierarkisk perspektiv

8.1.3. Stamming sett fra et hierarkisk perspektiv

Kapittel 9. Homeostase, emosjoner og muskulære spenningsmønstre

9.1. Emosjoner medfører dyptgripende fysiologiske endringer

9.1.1. ”Le mileu internal” og biologisk homeostase

9.1.2. Homeodynamikk og autopoiesis

9.2. Generelt om hvordan emosjoner fungerer.

9.2.1. Smerte og behag som kvaliteter ved emosjoner.

9.2.2. Emosjoner og følelser

9.2.3. Bakgrunnsfølelser

9.2.4. Konsekvenser av vedvarende emosjonelle ubalanser

9.3. Utforskning av emosjonelle spenningsmønstre

9.4. Emosjonelle spenninger og konsekvenser for stemmebruk

9.4.1. Stemmerelaterte emosjonelle spenninger og stamming

9.5. Porges Polyvagale teori om emosjoner

9.5.1. Det ventrale vagale kompleks og stamming

Kapittel 10. Psykonevrobiologisk tilknytningsteori, homeostase og selvregulering

10.1. Sammenheng mellom tidlige relasjoner, utvikling av mestringsstrategier, ulike typer utviklingsdynamikk, sårbarhet og resiliens.

10.1.1. Regulering av affekt, en forbindelse mellom det sosioemosjonelle miljø, hjernes utvikling og mental helse

10.1.2. Bowlbys tilknytningsteori

10.1.3. Homeostase og selvregulering, stabilitet gjennom forandring

10.2. Virkninger av ulike former for omsorgsgiver-barn interaksjon

10.2.1. Synkronisitet

10.2.2. Synkronisitet og pacing, samme terreng, ulikt kart.

10.2.3. Regulering av negative og positive tilstander

10.2.4. Overgang fra ekstern til intern regulering

10.3. Virkninger av svekket og dårlig tilknytning

10.3.1. Type D omsorgs mønster

10.3.2. Den fysiologiske reaksjonen på stress hos barn

10.3.3. Individuelt bestemt stress toleranse og relasjonelle traumer

10.3.4. Langsiktige virkninger og personlighetsutvikling.

10.4. Stamming og selv regulering.

Kapittel 11. Homeostatiske prosesser og emosjoner som utgangspunkt for opprinnelse av bevissthet og selvet.

11.1. Bevissthet, følelsen av hva som skjer.

11.1.1. Somatosensoriske representasjoner av kroppen som utgangspunkt for dannelsen av et selv, protoselvet.

11.1.2. Bevissthet, følelsen av selvet i det det vet.

11.2. Det homeodynamiske og det selvbiografiske selv.

11.2.1. Forming av det homeodynamiske selvet, ulike utviklingsforløp og konsekvenser av disse.

Kapittel 12. Oppsummering og avslutning av del 2

Del 3. Praktisk og teoretisk syntese, en overordnet integrerende modell.

Kapittel 13. Positiv utviklingsdynamikk, en homeodynamisk utviklingsmodell

13.1. Integrering av perspektiver

13.2. Begrepskonstruksjon: Kontraksjon/Ekspansjon

13.2.1. Om valg av overordnet begrep

Kapittel 14. Illustrasjon av ulike typer utviklingsdynamikk

14.1. En visuell illustrasjon av k/e og prosessen

14.1.1. Illustrasjon 1

14.1.2. Illustrasjon 2

14.1.4. Et eksempel på en kontraherende dynamikk

14.2. Modellens hovedelementer

Kapittel 15. De ulike elementene i modellen

15.1. Generelt om elementene og fremstillingen

15.2. Kognitiv reorganisering.

15.2.1. Generelt om koblingen mellom biopsykososial teori og de ulike prosesselementene.

15.2.2. Kognitiv reorganisering og biopsykososial teori.

15.2.3. Subjektive erfaringer relatert til kognitiv reorganisering

15.3. Mestring av det ytre miljø, sosiale strategier

15.3.1. Sosiale strategier og biopsykososial teori

15.3.2. Subjektive erfaringer relatert til sosiale strategier

15.4. Sensorisk Motorisk reorganisering

15.4.1. Feldenkraismetoden.

15.4.2. ATM, Awareness through movement.

15.4.3. Distribusjon og reduksjon av innsats, økning av sensorimotorisk sensitivitet

15.4.4. Innsats reduksjon versus avslapning

15.4.5. Læring basert på individuelle funksjonelle erfaringer

15.4.6. Variabilitet og adaptabilitet

15.4.7. Funksjonell læring som dynamisk løsning av handlingsproblemer

15.4.8. Relasjon til biopsykososial teori.

15.4.9. Subjektive erfaringer relatert til sensorimotorisk reorganisering

15.5. Emosjonelle bevegelsesmønstre og affektive reaksjoner.

15.5.1. Å slippe opp affektive muskulære mønstre

15.5.2. Emosjonelle reaksjoner som terapeutisk redskap

15.5.3. Relasjon til biopsykososial teori, the freeze discharge.

15.5.4. Den menneskelige anomali

15.5.5. Subjektive erfaringer relatert arbeidet med emosjonelle bevegelsesmønstre.

Kapittel 16. Oppsummering av modellen og avsluttende kommentarer

16.1. Oppsummering av modellen

16.1.1. Noen tanker rundt muligheten for å generalisere resultatene av prosessen.

16.1.2. Bivirkninger av prosessen

Illustrasjon 7

16.1.3. Noen generelle betraktninger om og sammenligninger av den homeodynamiske utviklingsmodellen med andre forandringsmodeller.

16.1.4. Sammenligning med terapiformer spesifikt utviklet for stamming

Kapittel 17. Oppsummering av oppgaven og mulige utviklingslinjer

17.1. Oppsummering

17.2. Noen tanker om videre utvikling av materialet

Literatur liste

Det homeodynamiske selvet.      Litteraturliste.