Responstrakten

Formål og potensielt bruk av responstraktmodellen

Modellen gir en bred oversikt over noen av responsene som er tilgjengelig for oss når vi opplever utfordringer, konflikt eller stress. Modellen har fokus på både mer spontan atferd, enten det er positivt eller negativt, og også på viktige løsningsorientert, regulerende oppførsel og relasjonsferdigheter som man kan lære seg og utvikle.

Noen av responsene er mer impulsive i karakter, og andre krever fokusert læring, støtte, øvelse og utvikling for å tilegne seg. Det er viktig å være klar over at kravene og stresset i ulike situasjoner varierer, så ferdigheter som er enkle å bruke i en situasjon kan være vanskelig å ta i bruk i en annen situasjon, selv om de er like relevante og viktige i begge situasjonene.

Støtte og motivasjon for utvikling av reguleringskapasitet

Et annet formål med modellen er å støtte og motivere utviklingen av et bredt sette av ferdigheter og kapasitet til å påvirke og regulere vår tilstand og adferd. Den kan også brukes for å fremme helse og velvære for oss selv og i våre relasjoner.

Dette inkluderer utvikling av kognitiv, emosjonell og atferdsmessig granularitet, det vil si vår evne til å gjenkjenne og skille mellom ulike følelser, ulike tankemønstre og ulike relasjonelle, kommunikative handlinger. I tillegg handler det om å utvikle kapasiteten til å akseptere og være komfortabel med uenighet og debatt, og akseptere konflikt, ubehag, smerte, stress og negative følelser til en viss grad, samtidig som man jobber med problemløsning og reparasjon. Og at vi gradvis utvikler denne kapasiteten over tid til å være i stand til å takle mer krevende, komplekse og potensielt stressende situasjoner.

Selvrefleksjonsverktøy

Modellen er også ment å være et hjelpemiddel for selvrefleksjon – vi kan bruke modellen til å utforske og reflektere over egne reaksjonsmønstre og ferdigheter, samt vurdere hvilke ferdigheter vi ønsker å fokusere på for videre kapasitetsutvikling.

I en spesifikk relasjon eller i visse situasjoner, pleier jeg å ende opp på den nedre delen av skalaen ved krangling, undergraving, eller lengre ned på skalaen? Hvor på skalaen føler jeg meg komfortabel, og hvor føler jeg meg ikke komfortabel? Er jeg komfortabel med debatt, dialog og lek? Kan jeg utvikle bedre kapasitet for dialog, felles problemløsning eller lek?
Det endelige målet med modellen er å inspirere, støtte og motivere utviklingen av forbedret, så vel som en reparasjon av, kapasiteten for selv-, samregulering og reguleringsstøtte.
Det kan også brukes til å utforske hvor vi kan trenge mer støtte fra en partner, venner, familie, læringspartner, trener, lærer eller terapeut.

For partnere, lag og organisasjoner kan den også brukes til å forstå vår kapasitet som en gruppe, hvor vi som gruppemedlemmer har komplementære ferdigheter, hvordan man kan støtte hverandre bedre, og dra nytte av variasjonen i ferdigheter. I tillegg kan man utvikle forståelse for hvilke kapasiteter og ferdigheter man ville dra nytte av å ha mer av i gruppen.

Både for enkeltpersoner så vel som grupper, er det å verdsette og akseptere både våre styrker og våre svakere områder, på en ærlig og korrekt måte verdifullt og viktig for videre kapasitetsbygging.

Responstraktmodellen kan også være nyttig for å spore utviklingen vår over tid. Vi kan da gjøre dette med ulike tidsintervaller, for eksempel med en måned, kvartalsvis, halvårlig eller årlig for å holde oversikt over utviklingen.

Noen poeng som bør merkes angående responstrakten

Traktmetafor

Den visuelle metaforen med en trakt er brukt for å illustrere at vår kapasitet for læring, konfliktløsning og atferdsmessig- og kognitiv fleksibilitet, generelt og bredt sett, reduseres når stress og følelser av trussel, usikkerhet og negative følelser øker. Trakten, og vår kapasitet, er generelt større høyere oppe i trakten, og lavere lengre ned.

Individuell respons i relasjonell, sosial, gruppe, organisatorisk og kulturell sammenheng

Responstraktmodellen visualiserer hovedsakelig en enkeltpersons responsalternativer, muligheter og begrensninger. Den er også ment å støtte enkeltpersoners kapasitetsutvikling, langsiktig ivaretakelse av kapasiteten vår, i tillegg til reparasjon av kapasitetsbegrensninger grunnet skader eller traumer.

Det er viktig å påpeke at selv med dette individorienterte fokuset er modellen ment å brukes i en sammenheng som understreker viktigheten av kontekst så vel som vårt ansvar overfor hverandre. Og er basert på en forståelse av mennesker ser oss som gjensidig avhengive av hverandre, at vi påvirker hverandre og ikke kan separere seg og løsrive seg helt fra andre på en sunn og bærekraftig måte.
Det er viktig å være klar over at modellen opprinnelig ble utviklet i en kontekst av omsorgsgiver-barn-konflikt, med formål å forklare viktigheten av samregulering og reguleringsstøtte for barnets utvikling, og for den gradvise utviklingen av barnets selvreguleringsevne.

Videre ser modellen, som er påvirket av Bronfenbrenners økologiske systemteori og systemteori generelt, også vår kapasitet som individer, selv om vi kan jobbe for å forbedre og reparere den, som sterkt påvirket av våre nære så vel som langsiktige kontekster, i nære relasjoner, vår større sosiale gruppe, organisatoriske, kulturelle, politiske og juridiske kontekster. I tillegg til vårt naturlige, lokale så vel som globale, naturlige miljø.

Du kan lese del to av denne artikkelen om Responstrakten her.