En pedagogisk metode

Når vi sier at Feldenkraismetoden ikke er en behandlingsform, men en  pedagogisk metode innebærer dette at Feldenkraispedagoger  jobber med utvikling av det potensiale som foreligger hos den enkelte.  Dette gjør vi gjennom å tilrettelegge for læringsprosesser hvor du selv, gjennom veiledning, utforsker og prøver ut nye muligheter, nye bevegelser, og ikke minst nye tilnærminger til og kvaliteter ved de samme bevegelsene. Dette gjør vi enten du fungerer på et meget høyt nivå, eller om du har problemer med dagligdagse aktiviteter, smerter, skader osv. Om man har smerter, eller andre begrensninger, stivheter mm. vil man ofte oppleve at disse blir borte eller redusert, og økt evne til å fungere godt i hverdagen.

Oppmerksomhet, læring og utvikling, gjennom bevegelse  

Feldenkraismetoden undervises i gruppetimer eller individualtimer hvor vi jobber med øke v¨r evne til å observere og kjenne vårt kropslige selv,  våre sanser, tanker og følelser. I Feldenkraismetoden foregår dette gjennom utforskning av spesifikke bevegelsessekvenser, gjennom utprøving av variasjoner og forskjeller mellom ulike måter å gjøre bevegelsene på, og hvordan vi kan gjøre øvelsene lettere, mer behagelige, og med mindre krefter. Disse varierer fra helt enkle bevegelser, til større og mer komplekse bevegelsesmønstre, og kan tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger.

Utvikle nye muligheter 

I timene søker vi hele tiden etter måter å gjøre bevegelsene enklere, lettere å utføre, mer komfortable og med behov for mindre kraft og anstrengelse. Feldenkraismetoden er ment å støtte opp under og utvikle din egen vurdering og opplevelse av deg selv, og presentere nye muligheter for bevegelse. Disse mulighetene kan du selv kan vurdere, utforske og tilpasse til deg selv, og er ikke ment å representere et ytre ideal en mekanisk må tilpasse seg.

Feldenkraispedagogens oppgave er å veilede deg gjennom en prosess hvor du selv er i sentrum og utvikler din egen vurderings, opplevelses og læringsevne.

Hvordan foregår en Feldenkraistime?

Feldenkraismetoden undervises på to måter. Den ene varianten undervises i grupper, og kalles Awearness Through Movement, ATM. Den andre varianten undervises en til en, og kalles Functional Integration, FI. Prinsippene vi jobber etter i de to måtene er de samme, men de kan oppleves ulikt for eleven, og FI kan tilpasses bedre til den enkeltes behov. Jeg vil her forklare de to fremgangsmåtene, og de mest grunnleggende prinsippene i Feldenkraismetoden.

 Målet for ATM øvelsene er ikke primært å klare å utføre bevegelsene eller utføre den i forhold til en forutbestemt mal. I stedet gjør vi en serie variasjoner av bevegelsene, og utforsker ulike måter å gjøre bevegelsene på. Målet er heller å bruke bevegelsesekvensene til å utforske våre egne måter å bevege oss på og hva som skjer i ulike deler av oss når vi gjør bevegelsene på ulike måter. Og finne ut av hva som er den beste måten å gjøre bevegelsene på, for oss selv, og ikke etter en mal andre har laget. Samtidig er det mange ”gode ideer” til hva som er gode måter å bevege seg på i Feldenkraismetoden, men disse tilpasses hele tiden til den enkelte, gjennom utforsknings og oppdagelsesprosesser.

Vi vil også fokusere på hvordan vi mentalt og emosjonelt forholder oss til oss selv,  og hvordan dette igjen reflekterer seg i vår måte å handle og bevege oss på. Dette skjer gjennom at Feldenkraispedagogen dels veileder på ulike variasjoner av de samme bevegelsene, og også stiller fokus spørsmål for å veilede elvene i forhold til ulike bevegelseskvaliteter, pust, hvor mye krefter du bruker, og en rekke andre forhold relatert til kvaliteten ved bevegelsene, og måten du forholder deg til, tenker og føler om det som skjer, deg selv, det du gjør og oppdager.

 For å legge forholdene til rette for slik selvutforskning ber vi studentene om å gjøre bevegelsene med så lite muskulær innsats de klarer, unngå alle bevegelser eller posisjoner som innebærer smerte og å rette oppmerksomheten mot hvordan ulike deler av kroppen deltar og samspiller i bevegelsene.

Vi forsøker å overkomme begrensninger og øke våre ferdigheter gjennom å utforske ulike fremgangsmåter og muligheter innenfor det vi klarer uten smerter, frykt eller ubehag, heller enn å presse oss ved overdreven muskulær og mental innsats. Bevegelsene gjøres som regel sakte og rolig og studentene veiledes til å kun bevege seg innenfor det området av bevegelsen en opplever en kan gjøre med letthet, uten større anstrengelse. Det viser seg da ofte at dette området utvides vesentlig i løpet av en serie timer.

Det teoretisk grunnlaget for Feldenkraismetoden. 

Teoretisk sett så er Feldenkraismetoden inspirert av hjernevitenskap, dynamisk system teori, utviklings og læringspsykologi, stress og traumeteori, anatomi og humanistisk pedagogikk og psykologi.

Moshe Feldenkrais utviklet disse bevegelsessekvensene blant annet med bakgrunn i studier av barns motoriske og kognitive utvikling, studier av hverdagslige bevegelser, funksjonell anatomi, sin Judo bakgrunn mm. Det finnes over tusen av disse sekvensene, samt at de kan varieres og kombinerers på ulike måter, så Feldenkriasmetoden kan tilpasses til en lang rekke ulike behov, temaer og funksjoner.

Kroppen styres av hjernen og nervesystemet.

Feldenkraispedagoger tar utgangspunkt i at kroppen styres av hjernen og nervesystemet, og at kroppslige spenninger, smerter og begrensninger ofte ikke bare skyldes et lokalt problem, skade eller lignende for eksempel i en muskel, arm, skulder, nakke, rygg eller lignende, men må sees i sammenheng med hele kroppens og nervesystemets forsøk på å beskytte oss mot smerte og skade, samtidig som vi forsøker å bevare grunnleggende funksjonsevne. Dette kan føre til tilpassninger og justeringer av måten vi beveger oss på som  på lengre sikt ikke er hensiktsmessige og som kan opprettholde svekket funksjonsevne, ubehag og smerter.

Øke evnen til propriosepsjon og varierte bevegelsesstrategier.

Gjennom å jobbe med små, rolige bevegelsessekvenser søker Feldenkraispedagoger å øke elevens evne til å sanse sin egen kropp og bevegelse, forstå sine bevegelsesstrategier, og prøve ut mange nye og mer hensiktsmessige bevegelser på en måte som føles trygg og komfortabel, og som reduserer kroppen og nervesystemets behov for å overbeskytte seg selv gjennom spenninger, smerte og reduksjon av utfoldelse. Dette kan føre til bedre koordinasjon, og mer effektive, mindre slitsomme og smertefulle bevegelser.

Hjernen lager ”kart” over kroppen.

Metoden er basert på en forståelse av hjernens og nervesystemets grunnlegende funksjoner. En av disse er propriosepsjon, som er vår evne til å sanse hva som foregår av bevegelse i kroppen vår, spesielt i leddene. Denne evnen gjør det mulig for hjernen å vite hvor de ulike delene av kroppene vår er til enhver tid, og til å danne en form for “kart” over kroppen, som endrer seg og justerer seg fortløpene. Både evnene til propriosepsjon og til å danne “kartene” svekkes når vi opplever smerte, stress, frykt, inaktivitet mm. En vesentlig del av Feldenkraismetoden er å forbedre evnen til propriosepsjon, og til å danne mer presise og effektive “kart”.

Hjernen tolker signaler på trygghet, eller fare.

En annen vesentlig funksjon for hjernen og nervesystemet er å overvåke og tolke både det indre og ytre miljøet i forhold til hva som foreligger av fare, og hva som er trygt. Frykt og smerte bidrar typisk til spenning, stivhet og begrenset funksjon mens trygghet og komfort bidrar til reduksjon av spenning, og større mulighet til å utforske nye muligheter. Det er vesentlig i Feldenkraismetoden å jobben innenfor komfort og trygghetssonen og utforske denne, som igjen ofte fører til at komfortsonen for både bevegelse og annen livsutfoldelse utvides vesentlig.

Mennesker er lærende vesener

Videre jobber Feldenkraispedagoger ut fra en forståelse av at mennesker, med våre hjerner og nervesystem, er lærende, utforskende vesener. Vi har evne til å lære gjennom hele livsløpet, og vi kan lære nye og bedre måter å gjøre ting på gjennom hele livsløpet, og også om vi har smerter, skader el.

Når vi prøver ut ulike bevegelsesstrategier, og fokuserer på hvilke som virker enklest, lettest, mest komfortable, og repeterer disse så vil vi over tid både bevist og ubevist velge de mer effektive og mest komfortable alternativene. Det forutsetter da at vi har jobbet med å øke bevegelsesreportoaret vårt, og har et observerende, nysgjerrig og ikke dømmende forhold til oss selv, vår kropp og måten vi bruker oss selv på.

Fundamentalt sett så jobber Feldenkraispedagoger med læringsprosesser hvor man bruker fokusert oppmerksomhet sammen med en systematisk utprøving av en rekke ulike bevegelsermønstre, tilpasset elevens ferdighets og komfortnivå.

Observasjon, nysgjerrighet, og en åpen, ikke dømmende holdning

Feldenkraismetoden er basert på en forståelse av at den beste måten å lære noe på er å ha en nysgjerrig, ikke dømmende, åpen observerende innstilling, hvor vi jobber med å hjelpe elever å utforske seg selv, og fokusere innover på sine egne kroppslige, mentale og emosjonelle prosesser. Og da i spesielt stor grad slik disse prosessene gir seg utslag i og påvirker måten vi beveger oss på og holder kroppene våre. Feldenkraispedagoger jobber på denne måten også med å utvide og utvikle elevens perspektiv på seg selv, og måte å forholde seg til seg selv på.

Er Feldenkraismetoden en alternativ metode?

Svaret på dette avhenger av hva man mener med alternativ. I Norge praktiseres Feldenkraismetoden primært utenfor den etablerte helse og skolevesenet, selv om for eksempel noen fysioterapeuter jobber med Feldenkraismetoden i sin praksis og på sykehus, og noen pedagoger jobber med Feldenkraismetoden i arbeidet med handicappede barn. I Sverige er Feldenkraismetoden mer etablert i helsevesenet, og  svenske fysioterapeuter kan ta en Feldenkraisutdannelse som spesialisering, og få spesialist takst på Feldenkraistimer, betalt av kommunen de jobber i. I blant annet Tyskland så henviser også leger som kjenner til Feldenkraismetoden også pasienter til Feldenkraistimer.

 Feldenkraismetoden baserer seg ikke på et alternativt verdensbilde, og en helt annen måte å forstå hvordan mennesker fungerer, enn hva som er vanlig tankemåte og etabler kunnskap i vestlig moderne vitenskap. For eksempel homeopati og akupunktur, og også Yoga, er i stor grad basert på helt andre måter å tenke om verden og hvordan verden fungerer på enn det som er etablert vitenskaplig kunnskap. Det gjør ikke Feldenkraismetoden. Feldenkraismetoden er basert på moderne vitenskaplig kunnskap og teorier, som også oppdateres når ny innsikt og forståelse blir tilgjengelig. Moshe Feldenkrais, skaper av metoden, studerte det som var tilgjengelig at relevant vitenskaplig kunnskap om hjernen, nervesystemet, motorisk utvikling, mennesklig bevisthet, psykologi mm. og utviklet også egne ideer og tanker om dette. Han var blant annet veldig tidlig ute med å si noe om det vi i dag kaller for nevroplastisitet, og forstå hjernens og nervesystemets kapasitet for læring og endring, også når det foreligger skader, aldring og så videre.

Slik sett blir det feil å kalle Feldenkraismetoden en alternativ metode. Samtidig er metoden ikke en behandlingsform, men en pedagogisk metode. Det er kanskje enklest å sammenligne den, som historisk fenomen, med Maria Montessoris pedagogikk. I Norge omtales Montessori pedagogikk som en alternativ pedagogikk, men realiteten er at Maria Montessoris ideer og praksis innen pedagogikk er langt mer i tråd med moderne kunnskap og forskning innen læring, pedagogikk, og barn og menneskers utvikling enn mye av det som praktiseres i den “vanlige” skolen.

Uttalelser om Feldenkraismetoden